Familietomten vi bor på (og som jeg har vokst opp på), har flust av bærbusker og frukttrær. Selv om vi har hektiske hverdager og enkelt kan kjøpe det vi trenger på butikken, gir det meg en fantastisk tilfredstillese å kunne bruke av det naturen gir oss – og som er så lett tilgjengelig. Det skulle jo egentlig bare mangle, når alt allerede er der, egentlig. Vi har laget en liten kjøkkenhage som gir oss salat, sukkererter, urter og annet godt gjennom sommeren, men det er ting som jeg da planter eller sår hver vår. Bærbuskene og frukttrærne derimot, de bare kommer igjen og igjen og igjen -år etter år!- med de deiligste herligheter, og jeg elsker det!
Min bestemor på farsiden står for meg som en av de rauseste, godeste mennesker på denne jord. Hun døde dessverre når jeg var liten, og det kan godt hende at jeg forherliger minnene jeg har om henne, men det synes jeg er helt okay. Hun er mitt ideal i livet på mange måter, og særlig på dette med å alltid ha åpne armer, et fang å sitte på – og noe godt og hjemmelaget å servere. Her jeg sitter og blogger ved det lille skatollet som var hennes, føler jeg hun er litt med meg i ånden, og det synes jeg er hyggelig.
Bestemors gamle skatoll, et bilde av henne i settekassen ved siden av – og på toppen av skatollet; en boks med hennes gamle amerikabrev, noen bilder og hennes gamle, slitte kokebok. Denne kroken trives jeg godt i!
Hun var veldig opptatt av å utnytte ressursene man hadde tilgjengelig, og var fantastisk flink på kjøkkenet. Det hender jeg titter i den gamle, slitte kokeboken hennes, som min kjære tante har gitt meg, og når de syv slagene (av og til flere) skal bakes til jul, plukker jeg gjerne ut en eller flere oppskrifter fra den kokeboken. Jeg synes det er veldig hyggelig å ta vare på tradisjoner og la gamle ting få lang varighet. Hun har også skrevet i kokeboken om noen av sine syltetøy, og hva og hvordan hun saftet, men akkurat de oppskriftene har jeg ikke brukt. Det er likevel hyggelig å vite at hun tryllet frem alskens godsaker fra den samme hagen som nå er vår hage – og at vi dermed på et vis holder noe av familietradisjonen ved like.
Et av de mest leste blogginnleggene på min blogg, er mitt blogginnlegg om da jeg lagde ripssaft og ripsgele for aller første gang. Det var i 2009. Det innlegget er en smule rotete, jeg har blitt litt mer dreven siden den tid. Jeg hadde heller ikke saftkoker, så prosessen har blitt litt anderledes, og enklere!, siden den gang. Det er derfor på tide å dele dette på nytt, for herreminhatt – det er både fantastisk og enkelt å lage sin egen saft, og man får den akkurat sånn man liker aller best selv!
En ting som er med slike bærbusker, er at de kan ha en slu evne til å gi deg dårlig samvittighet. De står der og lyser mot deg med bærene sine, som stadig blir mørkere og mørkere, mer og mer modne. Når var det vi skulle få tid til å høste disse bærene igjen, sa du? I år kom jeg på en genial plan, i hvert fall i egne øyne. Jeg er stor fan av sommerjobbing, og jeg husker selv hvor deilig det var å tjene sine egne penger. Penger jeg kunne bruke på akkurat det jeg ønsket meg aller mest, eller som jeg kunne spare til noe ekstra, ekstra fint. Vel, i år fikk Småtrollene våre en sommerjobb – og det funket helt fantastisk! Når de i tillegg kunne gjøre det en dag de hadde en vakker sjel som barnevakt, så fikk de god hjelp fra henne, og plukkingen gikk lett som en lek. Alle buskene ble tomme, og hverken EkteMannen eller undertegnede har plukket et eneste bær!
Thanx for the help, Joy! ♥
Så – hvordan lage saft av egne bær? Det finnes mange oppskrifter på nettet, og det er bare å google seg frem til en som passer for deg, dine bær og ditt behov for konserveringsmidler og / eller sukker. Jeg liker tanken på at saften min består av kun bær og sukker, og jeg liker også at saften er bare så vidt søt, altså at det er så lite sukker som mulig i saften. Det jeg har lært, er at sukkeret fungerer som konserveringsmiddel i saften, og at jo mindre sukker jo bruker, jo kortere holdbarhet har du på saften din. Men – du kan ta noen grep som gjør at saften varer i hvert fall noen uker i mørke og kjølige omgivelser (vi har det i kjøleskapet), og det handler om rengjøring og sterilisering, men det kommer vi tilbake til.
Slik lager vi rips- og solbærsaft;
Plukker bær fra buskene. Jeg har lært at du skal plukke bærene med hele stilken, altså ranken de henger på, for å sikre at det kommer mange bær på buskene neste år. Så det gjør derfor vi.
Vi skyller bærene, men renser de ikke. Stilkene og evt små blader som er inni blant bærene, de får være med på saftingen de også – og så tenker vi bare at de gir oss noen spennende vitaminer eller annet som vi sikkert har godt av 😉
Finn frem saftkokeren. Vi kjøpte vår på Jernia (tror jeg det var) for noen år siden, og den koster noen hundrelapper, men hu hei så mye enklere det hele er med en saftkoker. Selv om jeg kun bruker den noen få ganger pr år, er det definitivt verdt det.
Fyll nederste delen av saftkokeren med vann (evt fyll en kjele med vann, om du har en saftkoker uten kjele i bunn), og kok opp vannet.
Saftkokeren har to deler til; en del i midten som du ikke skal gjøre noe med (det er her saften ender opp etterhvert), og så en del på toppen. Det er på toppene bærene skal legges. Vi legger lagvis rips, sukker, solbær, sukker, rips, sukker osv – til det er litt under fullt, men uten noe spesielt forhold mellom de ulike bærene. Første omgangen i år hadde vi cirka 50/50 med solbær og rips, mens runde nummer to hadde mye mindre solbær. Gode begge deler ble de likevel!
Mengden bær vs mengden sukker kommer an på smak og behag (og behov for lagring). Mange av oppskriften sa 300 / 400 / 600 gr sukker per liter saft, men det hadde ikke jeg. Jeg endte opp med ca 7 liter saft, og brukte 1 kilo sukker på de flaskene – så jeg tipper jeg hadde snaue 150 gram sukker per liter saft, og ja – jeg tok det på slump. Det får bli som det blir 😉
Når vannet koker, setter du de to andre delen av saftkokeren oppå kjelen med vann, og lar det stå der i 1 – 1,5 time cirka. Bærene skal synke sammen og miste mye av fargen sin. Følg med på at du ikke koker kjelen i bunn tom for vann (host, jeg gjorde slettes ikke det i år, host).
Vi kjøper av og til lemonade eller juice på flasker som dette, og etter å ha fjernet etiketter er de perfekte som flasker til vann på middagsbordet – eller til å ha nylaget saft på!
Mens saftkokeren gjør sin ting, gjør du klar flaskene denne herligheten skal tappes over på. Her er det veldig viktig med god hygiene, og særlig om du bruker like lite sukker som det jeg gjør. Vi vasket glassflasker med såpevann, skylte godt og tørket flaskene. Stekeovnen ble stilt på 130 grader, og så la vi en kopphåndduk i bunnen av den dype formen til stekeovnen, og stilte deretter flaskene på dette brettet – med den åpningen til flasken opp. Flaskekorkene ble kokt i en egen kjele ved siden av.
Når saften er klar, er det bare å ta ut en flaske fra ovnen (husk å ha noe beskyttende å holde flaskene i, for de blir veldig varme!) og tappe ivei! Fyll flaskene så høyt opp som mulig, sånn at det blir minst mulig luft for eventuell mugg å kose seg i. Sett på kork med en gang (ja, mens saften fortsatt er varm), og sett flaskene til kjøling.
Når flaskene er avkjølte, setter du dem kaldt og mørkt. Du kan også fryse flaskene. Det har vi aldri gjort, for vi gir bort noen flasker hit og dit, og resten forsvinner raskt nok i løpet av høsten – men det sies altså at også slike glassflasker kan fryses. Da bør man ikke fylle de helt fulle, fordi det gjør at de lettere sprekker.
Klikk på bildet for å se en Instagram-video av tappingen
Så – da har vi herlig, hjemmelaget saft. Det er faktisk ikke så mye styr og ork som man kan tenke seg, og særlig ikke om man går til anskaffelse av den nevnte saftkokeren. Deilige bær fulle av antioksidanter og vitaminer, litt sukker – og helt perfekt til en mørk og gufsen høst.
Vi skriver en liten lapp, tar et fint bånd og binder lappen på flasken. Vips! så har vi en hyggelig oppmerksomhet vi kan gi til folk vi er glade i! Enda har vi bær i fryseren som vi ikke har fått lagd saft av enda, så godt mulig det blir en ny runde med saftkokeren på oss i høst – men først skal nok disse flaskene få læske tørste struper.
God høst, fine bloggleser
– med hjemmelaget saft eller ei!
♥
Takk for at du titter innom meg!
Vil du følge bloggen min på Facebook? Klikk deg inn her og trykk på «liker»-knappen, så går du ikke glipp av et innlegg 🙂