Nå er det nok en god del folk om allerede er vrede etter å ha lest dette innleggets overskrift. Jeg skrev jo rett og slett ordet ‘jul’ og det allerede i oktober. Men sånn er det altså; Jeg gleder meg til jul! Om enn prematurt og ødeleggende for folk som kun vil ha julesnakk i desember; Herved er det skrevet, opplest og innrømmet.
I går kveld satt guttene rundt spisebordet og tegnet litt. Det var kveld, de fineste folka hadde dratt hjem og alle var fornøyde med hvordan denne helgen hadde blitt. Med ett, fra å snakke om hvor kaldt det var blitt i lufta nå for tiden, kom spørsmålet fra fireåringen; «Mamma, kan det komme snø i morgen?» Jeg ikke kan skryte på meg å være meterolog av yrke, men dristet meg likevel utpå med en påstand om at det var lite sannsynlig å våkne opp til et snøteppe i morgen. Påstanden ble akseptert uten videre knussel. Det går et minutt eller to og så kommer oppfølgingsspørsmålet; «Mamma, kommer julenissen den aller, aller første dagen det kommer snø?» Aha, det var altså grunnen til at guttene har vært så opphengt i om det er snø ute eller ikke.
Men vet du hva? Det var en lykkelig oppdagelse for min del. Jeg kan nemlig ikke tenke meg noe koseligere enn at mine barn gleder seg til jul. Jeg elsker jula, foreberedelsene til jula og alt det vi legger i denne feiringen. Og om våre barn nå gleder seg til jul, så føler jeg at jeg har gjort noe riktig så langt i de julefeiringene vi har hatt frem til nå. De har blitt så store nå at de husker hva vi gjorde i fjor og de har bestemte meninger om hvordan ting skal gjøres i år. Mer skal ikke til før et mammahjerte svulmer over av glede og forventninger.
Etter en forklaring om at julenissen er av typen som kun har one-night-only show og at datoen er 24. desember (samt en ytterligere spesifisering om at det er drøye 2 måneder til), så kom et annet koselig spørsmål; «Men, når er det vi kan begynne å forberede jula da? Når skal vi bake pepperkaker og lage julegaver og sånt?» Jeg fortalte ikke at om man skal få hjemmelagde julegaver ferdig i tide til jul, uten stress, så burde man begynne nå. Jeg tror nok vi skal holde ungenes prosjekter på et litt mindre ambisiøst nivå enn som så – og jeg kan jo snike meg til å bedrive mine prosjekter på dagtid, da barna ikke er hjemme. Jeg forklarte at vi kick-starter juleforberedelsene 1. desember og at vi da skal igang med julekakebaking og det hele. Og det er jo faktisk ikke så veldig lenge til…
Så ja, her i huset gleder vi oss til jul allerede. Endelig jul i eget hus! Det blir stor stas, det er jeg overbevist om. Fine folk skal feire sammen med oss, nydelige tøyservietter er kjøpt inn for lenge siden, koselige stearinlys, fyr på peisen og vår egen julepynt. Middagen skal på plass (her må nok min far trå hjelpende til, har tross alt aldri gjort det før – helt på egen hånd) og tradisjonene skal følges, på samme tid som vi skal skape våre egne.
Er det rart jeg gleder meg?
Håper jeg ikke ødelegger noens oppfatning av julen ved å skrive om dette allerede i (slutten) av oktober. Bare så det er sagt, så er noen hakket ‘verre’ enn meg. Jeg leste på Silje sin blogg at hun måtte ta en uke bloggfri for å få alt klart til julen – der er ikke jeg helt enda altså 😉 Alle må få starte med å glede seg og forberede seg akkurat når de ønsker, tenker jeg – om det er julemarsipan, julegaveshopping eller produksjon av hjemmelagede gaver.