O’ heilage augneblink

I kveld har vi hatt to vidt forskjellige, men like vidunderlige øyeblikk, som jeg bare må «skrive av meg». Som nevnt i forrige innlegg, så har vi tatt det helt rolig denne helgen. Det merker jeg gjør at vi får mye mer tid. Til å ha mer energi til hverandre, til å oppdage små underverker, til å ha tid til de mest vidunderlige kosestunder …og tid til å skrive om det etterpå.

For ordens skyld må jeg nevne at han ikke leste ordet ‘Lukas’. Det skrev jeg for å forklare han forskjellen på ord han gjenkjente («Lukas vet jeg det står fordi det begynner på L for Lukas, og så slutter det på S for Sissel, mormor») og ord han leste selv.

For en fantastisk kveld! Da glemmer man lett at Linnea ble litt overtrøtt ved legging i dag og holdt en liten «konsert» for oss. Og man glemmer at man slettes ikke har fått gjort så mye som man ønsket i løpet av helgen. Og man glemmer lett at Noah og Lukas lekte ‘hest og pappa’ så høylydt i dag, at mamman ble akkurat litt for irritert og utålmodig. Man bare elsker sine tre små over alt på denne jord, og gleder seg til fortsettelsen…