Det er ingen hemmelighet at jeg elsker nye starter, nye prosjekter og nytt fokus – og det er nok heller ingen overraskelse for lesere av denne bloggen, at slike prosjekter ofte knytter seg til det å spise sunt og være aktiv. 100 dager med yoga var et slikt prosjekt, og det endte jeg faktisk opp med å gjennomføre – og like i samme slengen! Om jeg skal si det selv; når jeg først setter igang, er jeg faktisk ganske så flink til disse prosjektgreiene mine! Det er egentlig litt av problemet mitt, tror jeg. Eller utfordring da, for problem høres liksom så endelig ut.
‘All in’ på prosjekter som baller på seg
Jeg er definitivt en person som går ‘all in’ når jeg først går igang med noe, men det er vel bare positivt, sant? Trening, ja! Klart det, da går vi i rask gange til og fra, trener halvannen time, eller kanskje to, når vi først er der liksom. Det er jo veldig tullete å trene bra og mye, om man ikke i samme slengen spiser veldig sunt, naturligvis. Bare drikke vann og kanskje egentlig kutte ut kaffen også? Hjelpes, det høres litt drastisk ut, men heldigvis liker jeg grønn te med sitron og fersk ingefær skikkelig godt. Og ingefær er jo så sunt, så om man tar så mye oppi at det faktisk brenner i halsen, da er det bare ultra-sunt, sant? Det kan vel ikke bli for mye ingefær?
Når vi først er igang, burde vi vel strengt tatt ta en titt i matskapene våre også, for vi har sikkert ting der som nesten er uhørt å ha i matskapene sine, om man først er skikkelig igang med trening, liksom. Ja, ikke godteri og sånt selvfølgelig, det har vi minimalt av i huset for lengst, for eldstemann og jeg har tross alt vært sukkerfri (med visse fridager) i over 5 måneder nå – ja, sånn apropos det å gå all inn, egentlig. Nei, jeg tenker mer på ulumskheter som posesupper som er der ‘bare i backup altså’. Om man ikke har den backupen, er man jo nødt til å lage alt fra bunnen av, sant, så vekk med short-cut’n! Kanskje har vi noen havrekjeks der også, var ikke de full av palmeolje?
Fanken heller da – når vi først er så sunne og aktive og flinke, da burde vi jammen ha litt mer kåll og struktur på huset vårt også. Jeg vil vite hvor treningsklærne mine er, liksom. Sånt er viktig når man har blitt en skikkelig treningsfantast (tre ganger i uken kvalifiserer til å være fantast, sant?) Jeg vil komme inn på et vaskerom som oser av lavendel og innbyr til å brette sammen klær som er akkurat passe myke, men likevel sånn deilig crispe, om du skjønner. Og det er viktig med hvile når man trener og er så sunn, og søvn er kanskje viktigst av alt i hele livet, så jeg vil ha et soverom som innbyr til ro og harmoni og myke dundyner og en god bok på nattbordet.
Forresten, det bør strengt tatt males litt rundt omkring i dette huset også, og vi kan jo begynne med det soverommet som jeg til og med har kjøpt inn maleprøver til! Altså, all denne treningsenergien må jo brukes til noe fornuftig, så hvorfor ikke pusse opp huset i samme slengen? Ikke sånn skikkelig naturligvis, sånn som man får lyst til når man er på besøk hos søster Jannicke og hennes Esben (som har nytt, fresht hus!). Det har vi dessverre verken penger eller mental kapasitet til, men vi har ikke gjort stort her siden vi flyttet inn for snart 8 år siden, og det er virkelig på tide med et nytt strøk. Det kan jo bli fint med ny farge på veggene og noen nye puter? Heidi gjør jo sånne endringer i sitt hus hele tiden, og jeg kjenner ingen som er så gode på oppussing som henne.
Du, har jeg virkelig kommet så langt i prosjektbeskrivelsene mine, uten å nevne jobben? Det er i grunn ganske utrolig, men det skyldes nok mine elskede listebøker. Men naturligvis; fullt fokus på trening, sunnhet, hus, klær og mat – er naturligvis (naturligvis!) ensbetydende med hodet over vann og stålkontroll på jobboppgaver også. Du vet, ligge i forkant, tenke kreative tanker, skrive mer enn normalt er og gjøre foredrag etter foredrag på en sånn måte at taket løfter seg av all jubelen. Eller, det er det som bør traktes etter, altså, om man først er inne i en god periode.
Men, god periode følges av dårlig periode – eller kanskje heller et godt liv?
Dere tenker nå kanskje at jeg overdriver en smule i teksten over her. Og jeg gjør nok kanskje det. Eller nei, jeg overdriver egentlig ikke, for jeg ønsker meg alt dette og enda mer til. Det er helt sant. Ikke fordi andre sier at jeg må eller burde eller skulle ha hatt det sånn eller slik i huset mitt, eller med jobben min eller med ungene mine eller med kroppen min eller med maten min. Nei, fordi jeg selv vil! Jeg blir så glad av å sette fokus, gjennomføre og se effekt! Jeg får en følelse av at alt er mulig og jeg tenker at det fokuset her, det vil jeg implementere på omtrent alt som er i livet mitt.
Og det er der det ofte går galt. Eller ikke galt egentlig. Det bare går over.
For selvfølgelig klarer man ikke alt på en gang. Fullt fokus og skjerpet sanser på absolutt alle områdene i livet, det er nok (dessverre) ikke mulig. Irriterende, om du spør meg, men det er sikkert en mening med det. Det går nok i hvert fall ikke så lenge vi bare har 24 timer i døgnet i hvert fall. Så nå skal jeg unngå dette da, når jeg -igjen!- har gitt meg selv et nytt fokus. For å unngå å gjøre alt «110% og vel så det», så er fokuset denne gangen; ikke la hjernen ta fullstendig av! Vær fornøyd med alt du klarer, og ikke tenk at «når du først er igang, Astrid, så hvorfor ikke også ta….»
Jeg bedriver hjerne-øving
Så nå øver jeg meg. Jeg øver meg på å gå de 10 minuttene bort til treningssenteret, og så bare trene i 20 eller 30 minutter. Og så gå de samme 10 minuttene hjem igjen. Ikke legge på en halvtimes tur i forkant av treningen, eller i etterkant, og ikke trene hele styrkeprogrammet to ganger, «når jeg først er her, liksom»… For jeg tenker at om jeg klarer å lure hjernen til å være fornøyd med den tur / retur og 20-30 minutters-greien, så er den såpass begrenset tidsmessig, at jeg ser muligheten til å kunne gjennomføre den 3-4 ganger i uken. Hver uke, i mange uker fremover. Det tenker jeg hadde vært gull for kropp og sjel. Faktisk mer gull enn 4 uker med intenst treningsfokus og stormende jubel. Jeg trenger i grunn ikke ‘stormende jubel’-trening. Jeg trenger hverdagsaktivitet og litt til.
Jeg øver meg også på å være helsikes godt fornøyd med sukkerfri-dealen til eldstemann og meg selv, til tross for at vi kanskje har gitt hverandre litt vel mange unntak i det siste. Både vinterferie, bursdag, en ekstra helg og litt slikt. Men tross alt; det er da fortsatt jæskla bra, er det ikke? Over 5 måneder, altså! Det har allerede forandret både vaner og ganer på både eldstemann og meg, men jammen på flere familiemedlemmer også. Og det er jo litt av målet, eller hva?
…og jeg øver meg på å være happy med å så langt har klart å holde ‘blogging-hver-dag’-prosjektet mitt, uten å sutre over eget nivå på denne bloggingen eller kritisere meg selv fordi jeg har klart å bruke et helt langt blogginnlegg på å fortelle om at jeg øver meg på å ikke overdrive det jeg driver med.
Jaja, kan ikke vinne alle kamper på en gang, sant?
❤︎
Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.