Sånn ser Lukas normalt ut …men så morsomt det er med pastabriller, da gitt! Lukas har faktisk ganske ofte mat i ansiktet og håret ved en helt vanlig middag, men i går ble det visst litt ekstremt. Vi sier han ligner litt på mormor på den måten; De to kan klare å ha potet i håret etter en middag …selv når vi ikke har hatt poteter til middag. Pussig fenomen, men de to er definitivt av samme blod, i alle fall 😉
Noah er av den litt mer forsiktige typen, og synes ikke det er noe morsomt å bli møkkete. Grimaser er egentlig mer hans greie …men til slutt kastet han seg ut i det han også, heldigvis får en vel nesten si 😉 Noah er av typen som liker det ryddig og rent på rommet sitt, og som vasker hendene sine heller en gang for mye enn en for lite – men en brun-bæsj-nese måtte han prøve likevel! Stor stas! Vi funderer faktisk litt på hva Noah skal bli når han blir stor. Alle kommenterer jo Lukas sitt «skuespillertalent», men Glenn og jeg tror nok heller at det er Noah som går teaterveien av de to. Veldig morsomt å forsøke og tenke seg barna frem i tid, sånn 15-20 år. Hva gjør de, hvem er de og hvordan har de det? Det som er så «synd» er at straks den tanken har kommet i hodet mitt, så blir den fulgt opp av følgende tanke: «Herregud, for et ansvar vi har! Vi skal legge alt til rette for at de skal bli lykkelige, snille, gode og kloke mennesker! Hjelp!» …så da gir jeg meg med dagdrømmingen… 😉
Forresten, til min kjære mamma; Ja, jeg vet – det er ikke pent å leke med maten, men av og til så må det vel være lov å skeie bittelitt ut? Guttene er instruert i at dette ikke skal gjelde på vanlig basis, og særlig ikke på søndagsmiddager hos dere, okay? 😉 Det er jo bare på sin plass at også Linnea skal få være med å leke, og under følger en liten serie med bilder av et av hennes første møter med fast føde. Grøt er gøy!
Først med litt hjelp av mamma. Ganske så god den derre grøten, men med go’plundring innimellom og effektiv geiping, blir det mye griseri.
Men ingenting er morsommere enn å klare sjøl! …og ingenting blir mer grisete. Men pytt! Man er bare 4 mnd en gang, eller hur?
Tenk, nå er det under 2 uker til denne lille snuppa skal døpes – 14. september, i Vålerenga kirke. Kanskje vi får Einar Gelius som prest denne gangen også? Da har i alle fall alle tre ungene gode forutsetninger for å bli gode Vålerenga-patrioter, selv om vi flytter til Nesodden – for jeg tror nok han legger inn en lavmælt, kort setning om «heia enga» i sin dåpstale 😉 Vi får se! Nå er i alle fall invitasjonene sendt og catering bestilt, så da er det bare kosetingene igjen; Pynting og kaker og sånt. Og tenk, denne gangen blir det rosa… To blå, så en rosa. Nesten litt rart og uvirkelig, egentlig.
Comments