Å gå på teater, kino og utstillinger, høre på musikk og lese bøker med ungene er ting vi prøver å sette av tid og penger til, uansett hvordan hvordan vårt program ser ut ellers. Vi tror at det å fylle opp med gode kulturopplevelser vil gi ungene våre en skuff i det mentale arkivskapet deres hvor de får fylt opp med gode opplevelser, magiske inntrykk, strålende beskrevet ulikheter og drømmende virkelighetsflukt. Etterhvert håper vi skuffen deres skal bli god og full. Med alt hell ser vi for oss at den skal bli så full at det renner over og at ungene dermed gis anledning til å strø om seg med det de føler de har mye av på ‘innsiden’, at de kan dele med hele verden av sine opplevelser, sine forklaringer og sin kreativitet.
I går fikk vi igjen en mulighet til å fylle opp i arkivskuffene deres. Vi har verdens beste venner som jobber på Det Norske Teater og som dermed gir oss muligheten til å kjøpe billetter på de beste radene til de fineste oppsetningene. I går var vi samlet en god bunsj med voksne venner med skjønne barn, klare for å la oss underholde av forestillingen «Du skal få en dag i mårå…« Vi visste lite om forestillingen på forhånd, annet at dette var en forestilling basert på Alf Prøysen sine sanger og at den passet godt for barn og voksne i alle aldre (sjekket for å vite at det også passet for vår 4-åring). Og at den passer for absolutt alle, kan vi rett og slett skrive under på med en eneste gang!
For et magisk, fargerikt og strålende teaterstykke!
Forestillingen spilte rundt et nydelig budskap; hvor enn grå hverdagen og livet ditt synes, så finnes det farge, magi og skjønnhet om man bare titter på de riktige stedene. Kanskje må man lete litt, kanskje må man tro på noe utover det som er ansett som det eneste riktige, men gjør man det – så kan en helt ny verden åpne seg.
Vi ble vitne til en bil bakt av rullekake og pyntet med godteri. En mann som syklet høyt oppe i lufta, samtidig som han vinket til oss. Verdens største stol, som verdens minste teskjekjerring satt på. («…til og med høyere enn deg, mamma!» Red.anmerk.: Utrolig, men sant – stolen var høyere enn meg. Skal litt til, siden jeg tross alt er 167 1/2 cm høy!) Voksne så ut som barn og alle danset og sang og smilte. Ikke bare smilte, forresten – de strålte!
Denne forestillingen ga virkelig noe både til små og store! Barna satt med tindrende øyne, smilte, skvatt, lo og ble forundret. Vi voksne tok poengene som ble servert på en fjøl direkte til oss, mens ungene våre fortsatt satt fullt fokusert på de fine fargene og den magiske dansingen. Mer enn en gang fikk vi spørsmål fra barna om hvorfor vi lo akkurat der, nå skjedde det jo ikke noe morsomt…? Men jo, at Siv Anita Andersen danser verdens beste crazy-dance var virkelig hysterisk morsomt. Og jeg håper rett og slett den dansen youtube’s sporenstreks sånn at folk kan legge seg i hardtrening til årets julebordsesong. Det ville definitivt spritet opp ethvert selskap om folk tok seg selv så lite høytidlig som den dama der gjør!
En annen ting som slo meg underveis i forestillingen, var hvilken utrolig katalog Alf Prøysen presterte å lage i løpet av sin tid. «Noe for enhver smak» kunne definitivt vært et slagord for hans verk, for her finnes alt fra søte, frekke og morsomme barnesanger, til de dypere tekstene, mer samfunnspolitisk rettet mot den voksne delen av salen. For ikke å snakke om at han har skrevet en av de fineste norske sangene som finnes; Trassvisa hennes Tora. Den sangen har den såreste og vakreste teksten og jeg blir rørt og får tårer i øyekroken hver eneste gang jeg hører den fremført. Hør skjønne Heidi Gjermundsen-Broch sin tolkning på Beat for Beat under her;
Jeg vil understreke at Det Norske Teater har sikret seg intet mindre enn en fantastisk sammensetning av skuespillere til denne oppsetningen. Siv Anita Andersen var vel den av skuespillerene vi kjente mest til fra før og at den dama er deilig gal, er det ingen tvil om. Morsomt synes vi også det var at en som både Ekte Mannen og jeg har gått på skole med, Bård Steine, spilte en stor rolle. Han var så formidabelt flink i de forskjellige rollene hadde! Mektig imponert av både sangstemme, dansetalent og skuespillerevner – og ikke minst av de hyppige skiftene mellom rollene og oppgavene han hadde. Gleder meg til å se han i flere roller fremover!
Men som sagt; Alle disse skuespillerene strålte på hver sin måte og gjorde dette til et teaterstykke man får energi av å se på. Humor, farger, dansing, sang og magi – det er en medisin som burde blitt delt ut på blå resept til mennesker som strir med en høstdepresjon for tiden. Vi gikk i alle fall ut av teatersalen med et smil om munnen, med fornyet tro på at alt skal ordne seg, at hverdagen egentlig er ganske fin og vakker og fargerik, helt av seg selv.
Av og til må vi bare lete litt ekstra, men magien er der…
Les også anmeldelsen Mona Levin i Aftenposten skrev om samme teaterstykke her. (Bildet i teksten er lånt fra http://www.detnorsketeateret.no)