Ettersom småtrollguttene våre ble kidnappet til Østfold av farmor og farfar, har vi tre som er igjen noen rolige dager her på Nesodden. Eller altså – ikke rolige i den forstand at det ikke er full rulle og noe som skjer hele tiden, for det er det og det gjør det. Men rolige som i at det meste oppfattes ganske rolig når man er vant til å ha tre barn – og så plutselig en stund bare har ett…
Prinsessa nyter å få vår fulle oppmerksomhet, selv om hun helt klart savner brødrene sine med ujevne mellomrom. Hun suller og duller og fjaser og maser – akkurat sånn som man gjør når man er to år og er en skravlegås av dimensjoner. Mon tro hvor hun har akkurat det fra?
I går dro vi på besøk til de skjønneste folkene med den fineste og mest blomstrete hagen – og opplevde hvordan det var å være ‘bare tre’ på tur. Underlig følelse, egentlig. Bare én å sette i bilsete, bare én å ha kontroll på hvor er, bare én som maser etter mer godteri, bare én vi må mase på om å spise opp maten sin før man får noe som helst godteri. Og ettersom jentene til Tone og Toni er store, fine og flinke jenter – så hadde prinsessa vår mer enn nok med å få lekt nok med de, og hermet nok etter de, slik at hun slettes ikke hadde tid til å få gnagd hull i hodene på sine foreldre og eventuelle andre tilhørere.
Det var prinsessens første gang på trampoline og etter at kommandostrukturen hadde etablert seg (dvs at Linnea kommanderte de store jentene til å sitte, slik at hun på den måten kunne få hoppe i fred uten å måtte ta hensyn til deres hopping og spretting i tillegg), så fungerte dette helt fantastisk og hun storkoste seg!
Vi ble servert den deiligste grillmat, frukt og kjeks, men jeg må virkelig si at selve rosinen i pølsa var iskaffen vi ble servert! For en nydelig sak… Toni kunne fortelle at dette var hans østeriske mors måte å gjøre det på og i stedet for at det involverte espresso, som vi vanligvis bruker i vår iskaffe, så var det sterk traktekaffe, vaniljeis, krem og revet sjokolade. Yup, vi slurpet det i oss fortere enn noen av oss klarte å si ‘deilig’ og det er så vidt jeg rakk ta et bilde av herligheten før vi læsket strupene våre med go’saken. Nydelig!
Men – nå er det tilbake til arbeidet. Vi svinger oss med bakeforkle, støvkost og litt av hvert annet – for nå forbereder vi oss til vår årlige sommerfest som ‘går av stabelen’ i morgen! Yr.no har jeg bestemt meg for å boikotte, for jeg la meg til varsling om strålende sol og 26 varmegrader og våknet opp til varsling om styrtregn og 22 varmegrader. Heldigvis er jeg sterk i troen på at om man bare tenker hardt nok på det man vil ha, så får man det til; så sol, sol, SOOOOL kom til meg i morgen. Det trenger bare være en liten flik åpen i et par skyer som gjør at vår hage blir fyllt av flommende, deilige sollys – det er alt jeg ber om. You fix?
Disse jentene kan du ser mer til på den fine bloggen til Tone Meg og mine
Nytt av året er forreseten at Frøken Lister har slått på stortrommen og ikke har skrevet en eneste liste i forbindelse med årets sommerfest og at hun tester ut en ny approach som laid back og cooool… Vel, dette var sant helt frem til i går kveld. Da fikk jeg akutt småpanikk, skrev liste på liste på liste …og fikk på den måten heldigvis en god oversikt igjen. Likevel, siden jeg tester ut denne laid back stilen, så har vi faktisk booket inn konsert med Unni Wilhelmsen på Rockefeller i dag. Billetter er kjøpt og vi har planer om å spise en god middag sammen før konserten også, så det er jammen ikke lenge til vi må dra! Heldigvis for meg at jeg har valgt denne laid back varianten; det er nemlig slettes ikke tid til å få alt gjort!
Disclaimer; Før noen av dere ringer barnevernskontoret, eller alternativt til adoptivkontoret, for å melde fra om at vi har to gutter som vi er strålende fornøyd med at er kidnappet og at vi dermed ikke kan være glad i de på noen som helst måte, så vil jeg bare si at det slettes ikke er sant. Vi savner guttene masse – men vi prøver å glede oss over å kunne ha fullt fokus på bare én unge av og til. Det skjer ikke så ofte og vi tror nok det er sunt for alle parter! Spesielt siden vi vet at guttene har det helt formidabelt i Østfold. Faktisk har de det så bra og så gøy, at de knapt har tid til å savne sin mor og ringe hjem…