I dag våknet jeg med gruff. Både fysisk gruff i hals og hode, men også mer mental gruff. Jeg våknet rett og slett opp grinete. Ikke noe jeg pleier å gjøre, så jeg ble ganske overrasket og forundret selv. Jeg hører meg selv bjeffe ut den ene ordren etter den andre til ungene. Innimellom smil og nussing og kos. Var det noen som nevnte at barn må ha tydelige voksenpersoner rundt seg? Joda.
Men – så kom vi oss avgårde da, på vår morgentur. Solen var så vidt begynt å vise seg frem, himmelen sprakk opp og viste mer og mer blått etterhvert som vi gikk. Det var bitende kaldt, særlig når vi møtte noen vindkast, men det var lyden som virkelig stod for den mentale helomvendingen. Man kan ikke være grinete når man går ute i strålende vær …og hører det knirker under føttene. Virkelig god, kald knirking. Det er hvitt over alt og som nevnt er det bitende kaldt, så vi krysser alt vi har for at vi får beholde denne snøen en uke til og vel så det. Da får vi hvit jul, dere!
Etter å ha levert et snuppetroll i en barnehageavdeling, for så å skulle levere snuppetroll nummer to til neste avdeling, så hører vi nydelig musikk som strømmer ut av barnehagen. «Julestjerne, kom til meg…» – det er kanskje den sangen jeg vet om, som alltid og bestandig får meg i julestemning når jeg hører den. Bare hør selv her – det er selveste Hanne Krogh som synger (og Spotify er genialt!).
Etter at minstebarna er levert, trasker jeg og eldstetrollet videre til hans skole. Der rakk han akkurat å være med på lillefriminutt ute før skoleklokken skulle ringe inn litt senere og nok en deilig lyd gjorde at jeg måtte trekke på smilebånde; Lyden av en haug med førsteklassinger som kaster seg på rumpeakebrett og hviner av glede over å endelig kunne få ake igjen! Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til fridager sammen hele familien nå, med god tid og forhåpentligvis gode muligheter for å ta på oss godt med klær, kakao, appelsin og kvikk-lunsj i sekken og så legge ut på aketur.
Så – det var det altså som skulle til; Lyder fra en god morgentur. Humøret mitt har steget betraktlig og nå gjelder det bare å holde på denne gode, varme førjulsfølelsen. Jeg skal skrive resten av julekortene, pakke inn små julehilsner til venner som bor et stykke unna – og så skal jeg sende all herligheten på Posten og håpe at mottakerene ser at jeg har tenkt spesielt på akkurat de da kortet ble skrevet og gaven kjøpt. Jeg skal jammen meg hoppe over kaffen i dag og heller lage meg en stor kopp med julete – og så skal jeg fokusere på alle tingene som faktisk er haket av på gjøremålsliten min, i stedet for å fokusere så veldig på det som er igjen.
Joda, dette blir en god dag – jeg hører det på lyden.