For en utrolig go’rar følelse…
Vi har vært «gjengen i Kroken» som avsender på så mange mailer, sms, postkort og brev, og nå har vi altså solgt leiligheten vår. Etterstadkroken skal byttes ut med Hellvikskogsvei om bare noen måneder. «Gjengen i skogsveien»? Den får vi nok tenke litt på. Men guri, vi har bodd her i godt over 7 år! Ekte Mannen og jeg flyttet inn før vi var forlovet til og med, uten ett eneste barn – oss to i en 4-roms. Må si vi var ekstremt forutseende og langsiktig tenkende, helt uten å være veldig bevisst på det. Og nå har vi altså sagt ja til at noen andre skal få bo her. Heldigvis er det en veldig hyggelig ex-nabo som vi kjenner litt fra før og hennes to skjønne barn som har fått tilslaget, og det er det faktisk veldig godt å tenke på; Vi vet at Kroken blir tatt godt vare på av den nye eieren sin og vi håper de to søte små barna får like mye moro i leilighet og hage som våre barn har hatt.
Vi er veldig fornøyd nå. Det er en utrolig deilig følelse å ha dette ute av verden, særlig med den skumle finanskrisa hengende over oss. Familie og venner har vært bekymret på våre vegne, og det er godt å kunne berolige hele hurven. Eiendomsmarkedet er ekstremt uforutsigbart for tiden og jeg synes det er skummelt og skulle gamble med vår småbarnsfamilieøkonomi, så da slo vi til på «bedre med en fugl i hånda enn ti på taket»-tankegangen. Og føler oss fornøyd med det. Særlig siden min private eiendomsekspert Morten S. har ‘approved’ tankegangen vår og kommet med råd og tips underveis. Takk Morten, du er gull!
Og forresten; Til dere som engasjerte dere rundt vårt valg av eiendomsmegler, så kan jeg komme med en liten vurdering av han vi faktisk valgte. Tor-Inge Betten fra Eiendomsmegler1 på Sinsen – helt strålende fornøyd med valget! Anbefales på det varmeste. En fornuftig fyr med gode råd, fornuftige betraktninger av markedet og han har vært ute en vinternatt før. Er det noen der ute som skal selge boligen sin, så anbefaler vi absolutt å ta en telefon til Betten.
Og siden jeg er inne på takkerunden; Tomten vi skal flytte til på Hellvik blir jo som et eget lite samfunn med en haug av Valen-folk boende i tre forskjellige hus. Min tante, onkel, fetter m/ kone og barn, Åse – pluss min familie med mamma og pappa, det er litt av en gjeng. Men allerede nå fikk vi se et eksempel på hvorfor vi velger å bo tett oppå slekta – nemlig fordi vi da kan ta vare på hverandre. Denne gangen var det min kjære tante Nanny som ville ta vare på oss og som tilbød seg å låne bort sin del av huset de bor i, til oss mens vi pusser opp vårt hus. Hun tar med mannen og drar til landstedet deres i Nord-Norge, og overlater sin freshe «leilighet» til gærningsirkuset vårt. Helt utrolig, og det varmer langt inn i hjerterota. Vi får se om det blir nødvendig eller om vi klarer å flytte rett inn på Hellvik, men bare det at hun tilbyr seg dette er utrolig snilt og generøst. Og bare vent, når vi kommer oss til Hellvik, skal vi nok passe godt på alle dere andre også. One big happy family!
———-
Så da er vi over på teamer som flytting, oppussing og innredning ….utrolig spennende temaer, og bare vi får avklart hva vi skal kjøpe barndomshjemmet mitt for, sånn at vi vet hvor mye penger vi har å rutte med, så skal vi sette igang med innkjøp og det hele. Vi har overtakelse 15. april og siden vi nå slipper visninger og denslags, så tenkte vi begynne å pakke, rydde og selge unna i fred og ro, litt etter litt. Så er det forhåpentligvis mulig å flytte hele sirkuset vårt ila et par dager i midten av april.
Vi gleder oss veldig til å sette oss ned med plantegninger over barndomshjemmet mitt på Hellvik, se for oss ulike løsninger for møblering, sjekke nettsider og kataloger – og så lage barndomshjemmet mitt til det aller beste barndomshjemmet vi kan gi våre tre små. Vi håper på å kunne bruke litt tid sammen med en interiørarkitekt for å få noen råd og tips, så hvis noen vet om noen dyktige, så gi oss et vink… Og så blir nok svigermors grønne fingre invitert over for en liten befaring i hagen vår. Kjekt å ha med noen som vet hva som er ugress og hva som faktisk er en plante. Kanskje jeg endelig får min egen lille grønnsakshage?
En ting er i alle fall sikkert; Det er mer en nok å gjøre på Hellvik i lang, lang tid fremover, så det blir nok ingen lang reise på oss i sommerferien i år – eller noen slags ferie for den saks skyld. Vi blir nå den type mennesker som alltid har noe å gjøre på huset / i hagen, men nå vet vi i alle fall at dette er stedet vi skal bo, der vi skal slå rot og la ungene vokse opp.
Vi gleder oss med en gedigen sommerfuglfarm i magen…