• Astrid Valen-Utvik

Julegavepolitikk


Jeg har gjort noen julegavekupp på Bo med Barn sin utrolig fine nettbutikk (kupp fordi det er salg der nå, men dessverre av trist årsak – hun skal avvikle! Veldig synd, for jeg har brukt den nettbutikken flere ganger og blir alltid fornøyd!). Jeg venter spent på stor pakke i posten derfra og om du ikke har prøvd dette enda, så anbefaler jeg det på det varmeste; Julegaveshopping på nett er helt genialt! I år tror jeg at jeg skal få mye unna på det viset. I tillegg til at jeg skal se om jeg finner noen gaver i de fine butikkene vi har her ute på Nesodden også – Sebrabarn, Rustikk Interiør, Rosenlund Atelier blant andre.

Målet mitt med julegaver er egentlig ganske klart; Jeg skal aller helst ha sånn nogenlunde kontroll ved denne ukens slutt, sånn at desember kan vies til det som skal være hjemmelaget og til koselig julebakst. I tillegg skal jeg være ufravikelig i mitt prinsipp om at jeg ikke kjøper julegaver etter et kostnadsskjema eller etter hvem som kjøper til meg / oss – men jeg kjøper gaver etter lystfølelsen, helt og holdent!

Bytting av gaver til en bestemt verdi, «en cd mot en cd», det liker jeg ikke – så om jeg gir gaver til folk som ikke gir oss tilbake, så synes jeg ærlig talt det er litt ekstra gøy – da er det kanskje litt uventet også og jeg tenker at de som får gaven blir ekstra glade. Jeg diskuterer dette ofte og får mange ganger høre argumentet om at dette funker kun i de tilfellene hvor vi gir og ikke får, eller vi gir dyrere enn vi får – mens det motsatte nok oppfattes litt kjipt for oss også – altså at man gir mindre enn man får. Men det gjør det faktisk ikke! Jeg har bestemt meg for det – vi gir etter vårt lyst- og mulighetsnivå og andre gir etter sitt. I «gamle dager» da jeg var barnløs og fremgangsrik selger, hadde flust av penger, da ga jeg også gaver deretter. Nå i nyere tid, med små barn, stor gjeld og pengebidrag fra NAV, så justerer vi naturligvis oss etter det. Jeg har ikke noe problem med å gi bort et norgesglass, fint pyntet og fylt med go’saker i til noen kjære – som gir meg noe av kroneverdi tilbake. Hver må gjøre det de har lyst til, tenker jeg. De som vil lage, lager. De som vil bake, baker. De som vil kjøpe, kjøper. De som ikke har tid, stresser. De som har god tid, som meg, setter pris på akkurat det – og benytter anledningen som best de kan til å gjøre det sånn de aller helst vil og som de kanskje ikke rekker ved neste års julefeiring. Enkelt og veldig, veldig greit!


Jeg hører også stadig vekk i disse snart-juletider kommentarer som «Å, det blir bare flere og flere å kjøpe gaver til – jeg må begynne å kutte ned på folk nå!» Og jeg kan ikke tenke meg noe tristere… Dette er tydeligvis folk som har mange nære og kjære – og så blir det sett på som ‘et problem’. Skulle ønske disse menneskene visste hvor heldige de er. Motsetningen er så uendelig trist. Vi har ikke mye problem med å kjøpe ting til oss selv og familien vår i ett sett ellers i året – må ha det, bare må ha det. Mens når det nærmer seg jul, butikkene fylles opp av folk, man summerer opp hva man faktisk bruker på julegaver og teller antall folk man skal gi til – så blir det noe negativt.

Jeg mener naturligvis ikke at vi skal bruke over evne, at vi skal ødelegge førjulstiden vår ved å stå i køer på Oslo City og at vi skal slenge oss med i runddansen om å gi dyrere og større og mer for hvert år som går. Jeg mener bare at for meg er julen en nydelig anledning til å fortelle menneskene jeg er glad i, nettopp det. Om det er ved hjelp av et julekort, en gave, en blomst eller noe jeg kjøper i en butikk – det er ikke poenget. Om det begynner å bli litt vel mange på listen, så slå folk sammen davel! Det viktigste for meg, er å vise folk jeg bryr meg om at jeg gjør akkurat det og at jeg gjerne vil huske på de i jula. Kjøp et par poser med julegodt, snurr litt julebånd rundt og du er good to go – en liten oppmerksomhet en hel familie kan sette pris på og dele! Viktigste, synes jeg, er at vi viser hverandre at vi husker på hverandre! Jeg synes det blir så enkelt å si at julen har blitt så mye mas, så mye press, så dyrt, så omfattende, så slitsom. Dette velger vi da selv!

Og før du legger igjen en kommentar à la «Det er lett for deg å si det, du er hjemmeværende husmor nå!», så vil jeg legge til at ja, det kan du si – men denne ‘politikken’ har jeg virkelig kjørt etter i mange, mange år nå. Jeg har argumentert hardnakket mot folk som hevder julen er handelsstandens høytid, man kan vise at man er glad i hverandre ellers i året i stedet og så videre. Ja, klart man kan – men er vi flinke nok til det? Og, hva med begge deler – bli flinkere ellers i året, men også vise det i denne julehøytiden? Og nei, ikke vise det ved å gi noe dyrt og råflott, men ved å gjøre noe. Bare noe.

Hm, det ble kanskje litt voldsom kost for mine kjære, gode blogglesere det her, men dette er noe som jeg har diskutert noen ganger nå og som engasjerer meg – som dere sikkert nå har skjønt.

Hva synes dere egentlig? Vil veldig gjerne høre deres kommentarer på dette!

Med ønske om en fin, rolig og innholdsrik førjulstid…

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle