Jeg har vært forelsket i Oliviers & Co en god stund nå. Jeg har blitt introdusert for Oliviers lillesøster på Kolbotn Torg, den litt fjonge tanten på Sandvika Storsenter og moren hans på CC Vest. Etter hvert møte kommer jeg hjem med en helt fantastisk basilikumolje som jeg tror de legger hemmelige urter i. Jeg er nemlig blitt fullstendig avhengig, det kribler i magen og jeg gir Olivier en ny date – igjen og igjen og igjen…
I går var virkelig den store testen i forholdet vårt. Jeg skulle få komme inn til selveste Gudfaren, bosatt på Majorstua i Vibesgate. Selve opprinnelsen, det ekteste av det ekte – og om jeg bestod testen her, så ville det si veldig mye om forholdet vårt. Da ville jeg få vite om det virkelig er verdt å satse på dette forholdet her.
Jeg får øye på selveste Gudfaren med en gang jeg trår over dørstokken til hjemmet hans. Han er omringet av deilige dufter og vakre objekter og selv om jeg er nervøs ved dette første møtet, så kjenner jeg en indre ro bare ved å komme inn dit. Jeg har kommet blant venner, jeg er trygg. Og – så vidt jeg kan forstå, så er følelsen gjensidig. Gudfaren snakker til meg som om vi er likemenn, han forklarer og gestikulerer, han gir meg mat og olje – og han gir meg råd. Gode råd. For så vidt dyre råd, men gode råd er dyre, sånn er det vel bare? Og det aller, aller beste – Gudfaren til Oliviers er en skjønn mann som snakker norsk på fransk. Musikk i mine ører. Heretter, når savnet etter ferier til Frankrike blir for stort, så skal jeg ta meg en tur hjem til Gudfaren på Majorstua. Kjenne på luktene, høre på språket og nyte de deilige smakene.
Så får det heller bare være at Ekte Mannen ble en smule sjalu på Oliviers og Gudfaren da jeg kom hjem. Ellers, sjalu og sjalu, han syntes kanskje at de gode rådene jeg hadde fått var litt vel dyre. Men jeg er hellig overbevist at innen jeg får introdusert de nye, deilige smakene for ganen hans, så kjenner han den dype kjærligheten han også.
For – jeg har vært forelsket i Oliviers & Co lenge, men nå er jeg ikke forelsket lenger. Nå elsker jeg Oliviers dypt inderlig. Dette her vil vare livet ut, det vet jeg med 100 % sikkerhet. Sånn cirka.
Fotnote: Til dere som måtte lure – i tillegg til den fantastiske basilikumoljen, så fikk en olje tilsatt grønne sitroner og en olje tilsatt spansk pepper være med meg hjem. Den tradisjonelle pestoen ble også med, men også en variant med ekstra mye parmesan og ekstra mye pinjekjerner. I tillegg til en hasselnøtthonning. Og ja, så kjøpte jeg gaver til noen heldig utvalgte. Gled dere!