Fredag var det en venn som ønsket meg god helg på facebook og som la til en kommentar noe à la «…jeg får vel lese om den på bloggen på mandag». Kan kanskje tolkes på flere måter den meldingen der – men jeg velger å tolke den dithen at han faktisk hadde lyst til å lese om helgen og andre rariteter jeg skriver om, selv om det kanskje kan virke litt søkt og vel naivt. La meg leve i trua.
I alle fall; Denne helgen her har vært smekkfull av aktiviteter, uten at vi egentlig hadde de store planene i utgangspunktet – og faktisk; uten at det har føltes stressende, masete eller noe deromkring. Men, det har gått i ett – det ene har avløst det andre og tiden foran pcen har vært minimal. «Så sunt og fint!» kan nok noen tenke og mene, men jeg skriver ikke denne bloggen fordi jeg føler jeg må. Det har etterhvert blitt en vane og rett og slett et behov jeg har, om kreativ og skriftlig utfoldelse på bloggvis. Jeg er nok til en viss grad avhengig og jeg liker å kunne forvandle tanker, bilder, ideer og hverdagslige hendelser om til små blogginnlegg – og når jeg da ikke får tid til å skrive det jeg vil, så føler jeg at det er noe som mangler. Det er rart med det…
Vi kom oss i alle fall endelig ut i skogen denne helgen og fikk samlet inn kongler, mose, eikeblader og grankvister – alt skal være tørt og fint å jobbe med på årets juleverksted søndag om en uke (si ifra om du vil komme, så får du en invitasjon!). Skogsturen ble kombinert med Steinerskolens julemarked og kuppene jeg gjorde der, fortjener jammen et eget innlegg i seg selv. Kjøpte og fikk mange fine ting, men får vente til i morgen med å ta bilder – så vi får ordentlig «bloggbildelys»… Nøye skal det være!
I dag har dagen gått med til produksjon av bursdagsinvitasjonene til eldstsemann – eller, vi fikk begynt på det i det minste, og så har vi vært på utflukt til mer sentrale strøk – nemlig Ski. De fineste folka hadde nemlig et bursdagsbarn i heimen og da er det bare som seg hør og bør at man stapper bilen full av barn, tar med seg et par gaver og legger på tur. Alltid koselig å se disse fine folka og alltid koselig å se hvordan ungene har det sammen. Dette er barn som har vokst opp to hus tett i tett, de har gått i samme barnehage og selv om de ikke har lekt med hverandre hver dag, så har de alltid vært der, vært tilgjengelige. Og det håper jeg vi skal klare å opprettholde på et vis i lang, lang tid fremover. Heldigvis så er mammaen og pappaen også rett så hyggelig, så det er jo en finfin bonus!
Denne helgen har altså vært proppet full av fine ting, så at våre batterier er fulle og klare for en ny og hektisk hverdagsuke, det skulle det ikke være noen som helst tvil om. Sånn bortsett fra for undertegnedes del da muligens… ‘Noen’ har nemlig ikke har skjønt at hun ikke er helt vant til å være på hyggelig jentekveld hos hyggelig nabodame til halv tre om natta lenger. Og ‘noen’ har også glemt den fine, gode regelen om at man kan godt gå over til å drikke vann og / eller kaffe fra sånn cirka rundt midnatt. Så ja, litt trøtt nå.
Og derfor – trøtt som jeg er, så skal jeg nå brette sammen litt i overkant av tre tusen klesplagg mens jeg skal se en morsom, søt og enkel søndagsfilm. Har bare ikke funnet ut hvilken film det blir enda, men har noen som matcher det kriteriet. Hvis du lurte; Ja, jeg bretter sammen tøyet samtidig som jeg ser film kun for å sikre at jeg ikke sovner foran tven.
Håper dere hatt en god, avslappende og givende helg og at dere er klare for en ny uke!
God søndagskveld!