Midt i en fin kosestund rundt middagsbordet, kommer mamma på at hun kanskje skal informere om at hun skal ut på en jentekveld på kafe med gode venninner i kveld, så hun ikke får vært med på kveldsstellet.
Jeg: I dag skal pappa legge dere alle tre, for mamma skal ut på kafe! (ok, var faktisk ikke ment å rime, så jeg skal ikke ta credit for at jeg snakker i poesi til barna mine) Noah: Skal du? Sammen med hvem da? Jeg: Jeg skal sammen med Goda og Kirsti. Noah: Goda… Hm, det er akkurat som ‘god’, det. En goding!
Han var særdeles fornøyd med sin konklusjon, og jeg måtte jo gi han helt rett; Goda høres litt ut som ‘god’ og hun er en goding. Men Noah var ikke helt ferdig med sine kommentarer, han.
Noah: Maaaaaaamma, er du forelska i henne eller?
Mulig jeg ble litt drømmene i blikket der en stund, og at det var det han tolket som forelskelse, men mitt drømmende blikk skyldes i så fall at jeg gleder meg fælt til jentekveld på kafe i kveld, og ikke det at jeg er veldig forelsket i Goda. No offense, Godings 😉