top of page
  • Forfatterens bildeAstrid Valen-Utvik

Familie, fest og feiring


Lørdag var det endelig klart for den store feiringen av prinsessas første bursdag. Grunnet vårt liv som nomader, firte vi litt på ‘De Offisielle Kravene til Feiring Av Barnebursdag om man Skal God Husfrue Være’ og hadde invitert via sms, hadde kjøpt inn papptallerkener og plastkurs, kjøpt pølser og kjøpekaker (ja, det heter det – man kan kjøpe hjemmebaktekaker også fortenk!) og bestemt at vi skulle holde hele kalaset utendørs.

Været i går var dessverre ikke så fantastisk strålende som det var torsdag og fredag, men så lenge det ikke regnet, så skulle det her gå helt fint. Det ble pølsefest ute (hva varmer vel bedre enn en varm pølse?), men da kakene skulle serveres fant VærGuden ut at hun ville vanne litt, så da hadde vi veldig generøse og snille naboer som Fetter Ole og Fortryllende Sara; De åpnet nemlig dørene til sitt skjønne hjem, byttet ut papp og plast med fine, fine serviset og lot hele selskapet varme seg i deres gjestfrie og nydelig hjem. En vakker dag skal jeg spørre om jeg får ta litt mer detaljbilder fra dette huset vi nå bor i (både nede hos de og oppe i etasjen min kjære tante og onkel – Nanny & Esten – bor i), for her er det interiørdetaljer til den store gullmedaljen. Det kan det bli et blogginnlegg av, det bare vet jeg. En vakker dag.

Bursdagbarnet selv lot selskap være selskap, for henne hadde nemlig mamma’n og pappa’n «glemt» å legge for en formiddagslur, så hun ble først lagt rett før selskapet tok til. Da frøkna joinet resten av gjengen, var hun kledd i en nydelig kjole og en liten bolero som mormor gikk til anskaffelse av for mange måneder siden. Tenk at vi da tenkte «Guri, skal dette brukes til 1-årsdagen? Det er jo så fryktelig lenge til – og disse klærne er så store.» Og nå er vi her… Og kjolen satt som et skudd!

Bursdagselskapet gikk forresten ganske så greit uten selve bursdagsbarnet en god stund, for mens pølsene ble gode og varme, la vi inn en guidet tur på området. Nye hus, gamle hus, gamle hus som pusses opp og ikke minst; En hage med mange utfordringer. Fint å ha en svigermor og søsters svigermor til å drodle litt med, det blir nok bra til slutt.

Da regnet kom og vi trakk inn ble det tid til både kakespising, dansing (Luna stod hovedsaklig for den biten, denne jenta blir danser – uten tvil), rocking (her viste Lukas sine kunster innefor LuftGitar-spill og nydelig tolkning av tekster som «We will rock you» og «Begging».) og massevis av god, gammeldags skravling.

Det jeg liker aller best med disse kalasene vi trommer sammen, er at det er så utrolig fine folk vi får lurt til å komme på besøk til oss! I går var det både familie, gode, fine venner som tok turen helt fra Lillehammer og Røa, nydelige jenter og fine foreldre som nå har blitt våre ‘naboer’ rett borti gata her, søster svigerforeldre som vi så og si har adoptert som egne svigerforeldre (folk har jo doble og triple sett med besteforeldre, så hvorfor skal ikke vi kunne adoptere noen?) og skjønne Oldemor som vi nå endelig har kommet så mye nærmere geografisk og forhåpentligvis skal få sett mye mer til.

Så – selv om jeg gleder meg til vi får invitert folk på besøk i vårt eget hus etterhvert og selv om jeg gleder meg til å gjøre 2-årsdagen til lille snuppa litt mer i tråd med hva som forventes av En Ekte Husmor, så sier jeg meg jaggu fornøyd med gårsdagens feiring.

Og det beste av alt; Jeg tror prinsessa vår koste seg glugg. Forresten så tror jeg mange andre koste seg også og det finnes ikke mye som er bedre enn det…

Dagen vår dokumentert i bilder:










Som en liten tilleggsinformasjon kan jeg informere om at Linnea nå går. Altså ikke akkurat nuh, for hun sover (derfor denne bloggetiden for moren) – men nå har hun virkelig satt igang med gåing hele tiden. Hun begynte å gå da hun var ca 11 mnd, med små, spede skritt. Men så flyttet vi og hun var nede på alle fire igjen. Tryggest sånn. Etter å ha bodd med mormor og morfar en stund, begynte hun å gå så smått igjen – men så flyttet vi nok en gang og verden på alle fire var igjen tryggest. Men, nå har hun altså sluppet seg ordentlig og brukte mye av bursdagsfeiringen sin til å spasere rundt i finkjolen sin. Ofte til stormen jubel og trampeklapp, så det kan hende det var en medvirkende årsak til at det var stas å gå. Men jeg tror ikk det, for hun har fortsatt i dag også. Jeg tror hun hun rett og slett har innsett at hun ikke kunne vente til vi har slått rot i eget hus med å gå, for basert på hennes erfaringer så langt, så kan hun nok tenke at det blir mangfoldige flyttinger før det skjer.

Forresten – vi vil også gratulere skjønne Jessica (i rød jakke og rosa/hvit lue i bildene over her) med sin 1-årsdag i dag! Skulle gjerne vært der og feiret deg, skjønne frøken, men vi sees plutselig igjen og gleder oss allerede!

Men nå skal vi ut i hagen og jobbe litt. Er som kjent nok å ta seg til når man har fått seg eget hus. Og godt er det, for dette har vi gledet oss til lenge nå!

2 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page