Nå er det gjort.
Et stort, stort skritt er tatt og vi er klare for konsekvensene som måtte følge av dette. Eller – det er vi kanskje ikke, for konsekvensene er ganske uklare på akkurat dette tidspunktet, men vi føler oss overbevist om at fordelene oppveier den potensielle risikoen en høy gang – og vi har derfor bestemt oss;
Ekte Mannen har sagt opp sin faste jobb. Den jobben han har hatt de siste 8 årene, som Quality Assistant for Get, for å dele utfordringene, gledene og oppgavene med meg i Valen-Utvik.
De av dere som har fulgt denne prosessen fra starten – fra før jeg hadde et eget firma og vurderte om dette kunne være en god idé, rister kanskje lett bekymret på hodet nå og lurer på om dette ikke er et alt for stort skritt, alt for tidlig. Og at det er tidlig, det er jeg helt klart enig i! Dette er skummelt tidlig for et lite enkeltpersonsforetak som mitt, å skulle utvide med 100%. Det er nesten så jeg ikke kan tro det selv.
Men etter at jeg fikk blant annet Nille som ny kunde før sommeren, så har jeg innsett at tiden for å utvide er mer enn moden nok. Man vet aldri hva fremtiden bringer og hvilke utfordringer som ligger rundt neste sving, men flere av de kundene jeg har nå har et så langsiktig og realistisk perspektiv på vårt kundeforhold, at jeg tror behovet for å utvide er på sin plass. Jeg har nok arbeid til å fylle våre arbeidsdager med innhold og jeg skal også få tid til å kunne gå ut i markedet for å markedsføre våre tjenester mot kunder jeg mener dette kan være aktuelt for. Så langt har jeg vært så heldig at det har holdt å ta kontakt med de tipsene jeg har fått fra mitt nettverk og å svare de som har kontaktet meg direkte. Men det i seg selv sier meg at det vi gjør, kan flere ha nytte av og at det derfor ligger et uutnyttet marked der ute.
Så vil kanskje noen spørre seg om hvor lurt det er å dra Ekte Mannen sin inn i sitt eget selskap – å dele både arbeidstid og fritid sammen. Dette er noe vi naturligvis har snakket mye om, men jeg skal være ærlig og si at dette har vært en mulighet siden før jeg etablerte firmaet. En slags drøm. At om vi fikk nok å gjøre og om vi skulle ønske det begge to og om alt lå til rette, så kunne dette være Ekte Mannens nye jobbutfordring – når tiden var rett. Og det tror vi altså at den er nå.
At vi skal jobbe bra sammen, det er jeg ikke i tvil om. Vi er veldig forskjellige og får våre gleder fra og har våre utfordringer på forskjellige områder, så jeg er sikker på at vi skal klare å utfylle hverandre på en god måte. Det vil komme utfordringer som vi må komme oss forbi, det er det nok ikke noe tvil om – men at vi skal klare det med ekteskapet i behold, det føler vi oss veldig sikre på.
Akkurat nå har jeg mange sommerfugler i magen.
Det føles som sagt som et stort skritt. Både fordi Ekte Mannen sier opp en fast stilling, med faste og veldig oversiktlige rettigheter fra det offentlige, men også fordi jeg nå ikke har mitt eget, lille selskap lenger. Jeg har nå et 100% større selskap, ansattmessig og dermed også ressursmessig – vi kan takle 100% flere utfordringer og muligheter, sånn jeg ser det. Men det er ikke mitt lenger, det er vårt. Vi har et Ektefelledelt Enkeltpersonsforetak og jeg betaler dermed ikke arbeidsgiveravgift eller har min Ekte Mann som en ansatt i den forstand. Vi deler dette Enkeltpersonsforetaket, helt og fullt.
Nå legges det totale økonomiske ansvar for en familie på fem, på Valen-Utvik sine skuldre. Heldigvis tror jeg at Valen-Utvik har sterke skuldre og takler dette fint. Men det blir spennende og se…
Tar gjerne imot tips, råd og utfordringer vi må passe oss for fra mine fine lesere!
Σχόλια