top of page
  • Forfatterens bildeAstrid Valen-Utvik

Et stjålent øyeblikk


Med en hektisk hverdag med tre små barn, flytte-, rydde- og pakkeplaner og alt ellers som følger av å være en liten familie på fem personer, så er det ikke så mye som skal til før man føler man får det nødvendige lille pusterommet som av og til trengs.

Ikke en spahelg, ikke en weekend i Roma eller andre flotte greier. Nei, mitt lille gyldne øyeblikk ble bestemt akkurat nå. Ekte Mann tok med seg prinsessa opp i barnehagen for å hente storebrødrene, mens mor fikk sitte ved det nyryddede spisebordet med tre tente stearinlys, god musikk på stereo’n og en deilig espresso – og pcen selvfølgelig. Mer trengs ofte ikke.


Det blir ikke lange stunden. En halvtimes tid kanskje. Og jeg burde helt klart vært fornuftig og begynt på middagen eller fått ryddet unna noe greier som er kjekt å få gjort med tomt hus. Burde fått krysset av et punkt på listen min. Men akkurat nå kjenner jeg ikke for å være fornuftig. Jeg kjenner for å drikke espresso og skrive et av flere innlegg på bloggen min som jeg har oppe i hodet mitt. Det gir meg energi og overskudd og gjør meg klar til å ta imot mine småtroll etter en lang og innholdsrik dag i barnehagen.

Forresten – det brettet som de tre telysene står på i det øverste bildet her, har Ekte Mannen arvet etter faren sin. De fant det på hytten hans og Ekte Mannen påstår at da han kom hjem hit med det, så hadde jeg ristet på hodet og ment at dette ikke var noe vi ville ha, men at kanskje ungene kunne få leke med det. Mens nå… Nå synes jeg det er veldig koselig og helt totalt matchende med Den Nye Stilen som vi skal ha i huset vårt på Hellvik. Er det virkelig mulig å bli så fjern, at jeg faktisk forandrer mening på såpass kort periode? Fra ‘helt uaktuelt’ til ‘å så nydelig’, sånn bare på et par år? Det er det jeg har sagt før, jeg begynner visst å bli gammel…

Håper dere har en nydelig ettermiddag folkens – nå er jeg klar for noen timers kvalitetstid!

1 visninger0 kommentarer

Abonner på nye blogginnlegg:

Takk for at du abonnerer!

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.

bottom of page