top of page
  • Forfatterens bildeAstrid Valen-Utvik

Er sommeren over?





Det kjennes litt ut som høsten har kommet. Blitt gufsent i været, hagen bør gjøres klar for vinteren (mon tro om jeg får plantet løk denne høsten, i motsetning til tidligere), guttene må ha mer klær på i barnehagen og Linnea har prøvd ullundertøyet sitt. Og ikke minst, man tilbringer mer tid inne. Jeg har nok fortsatt ikke har gitt opp å få en siste rest av sommer, men det ser ut som Bergen har vært de heldige denne gangen. Det unner jeg selvfølgelig bergenserene. Da får vi heller kose oss inne. Skal innrømme at også her, fikser en deilig espresso ofte biffen. Særlig med en god cookie ved siden av. Denne gangen ikke helt hjemmelaget, jeg har stiftet bekjentskap og fått hjelp av Betty Crocker. Egentlig er jeg trofast Toro-tilhenger, men de har ikke lenger lyse cookies, så da måtte jeg ty til konkurrenten. Sorry Christina… Christina har forresten fortalt meg at Toro nå kommer med frossen cookie dough, så jeg tror nok vi går en lysere tid i møte allerede. Enda høsten bare så vidt har begynt.



Det finnes lite som er koseligere enn å få besøk. Torsdag var det duket for besøk av Crazy-Cat-Lady, også kalt Mona. Guttene er selvfølgelig i ekstase fra ende til annen, det er nemlig sjelden de får noen på besøk som leker så mye med de som Mona gjør. Men lille frøken snupp var ganske så overtrøtt.

For Linnea betyr det at det da ikke er særlig langt mellom himmel og helvete, glede og sinne, moro og trist. Et sekund blid og fornøyd, for så å bevre med leppen og skrike som besatt det neste. Stakkars Mona trodde nok det var hun som så skummel ut, men det tror jeg vi kan avkrefte her og nå. Strengt tatt skal det vel endel til før en dame på halvannen meter med snille, brune Bambi-øyne, blir særlig skummel.


Men i alle fall – vi koser oss inne for tiden. Det betyr Emil-film («Mamma, det er ikke lov å heise lillesøsteren sin i flaggstanga, vel!?» — sjokkert Lukas), tegning, baking, rydding i skuffer og skap (yup, det er faktisk koselig det også, i alle fall når det er gjort), god tid til middagslaging (men blir nok pannekaker i dag likevel) og masse lesing. Både lesing for guttene, men også lesing helt for meg selv.

Det er utrolig koselig for et mammahjerte å se på de tre små avkommene ha en sånn interesse for hverandre. Linnea kan ligge lenge og bare se på alt guttene gjør. Og de presenterer mer enn gjerne hele Småfolk-kolleksjonen for henne. Hver bil og hver lille person, presentert i tur og orden. Helt til Noah utbryter: «Næmmen Linnea, lukter du ikke at man ikke kan spise Småfolk? De smaker jo ikke noe godt!» idet frøkna hadde planer om å bytte ut melken til middag med en liten leksak. Den gang ei.

Jeg har virkelig fått bokdilla for tiden, og har massevis av bøker jeg vil kose meg med i tiden fremover. Er akkurat ferdig med Elizabeth Nobles ‘The Reading Group’. En bok som rett og slett var veldig inspirerende. Såpass inspirerende at jeg har invitert en liten bønsj av mine gode venninner til å være med i en lesesirkel. Så langt ser det ut til at vi blir mange nok til at det blir noe av, og da blir jeg glad, glad, glad! Føler noen for å joine, så bare hyl ut – så inviterer jeg mer enn gjerne.

Nei, nå er det vel på tide og leke litt husmor igjen. Barn som skal mates, slosskamper som skal brytes opp (hehe, okay litt overdramatisert kanskje) og gulv som skal støvsuges. Men ikke minst; Masse, masse kosing!

Until next time…

1 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

コメント


bottom of page