Her om dagen ble jeg så glad at jeg brøt ut i et akutt gledesbrøl. Et brøl så stort at de andre menneskene som var i huset akkurat da, ilte til for å se hva som var ekkelt, hva som var knust eller hvor stort krypdyr jeg hadde funnet.
De oppdaget raskt at ingen krise var på ferde, heller tvert i mot. Jeg hadde brølt fordi jeg hadde oppdaget at en av mine grønne planter hadde begynt å blomstre. Ikke så mye å juble for, tenker du kanskje?
Nå tenker du nok at du vet hvorfor jeg brølte. En så vakker blomster er verdt å brøle for, jeg er enig i det – men dette handler ikke bare om vakkerhet for min del. Denne historien er mye lenger enn som så og mitt gledesbrøl er mye mer forståelig om man vet hele historien.
Jeg hadde en bestemor som døde da jeg var liten, men som i mitt hode står frem som Den Typiske, Gode Bestemoren. Du vet, hun med forkle hele døgnet, har en vaffelrøre under oppseiling hele tiden, alltid et håndarbeid tilgjengelig og som alltid smiler, er blid, er litt go’tjukk og har grått hår. I alle fall – hun døde før jeg rakk å lage så alt for mange minner sammen med henne, men de minnene jeg har forbinder jeg med varme, omsorg og kreativitet. Jeg husker at hun var et fint forbilde.
En av tingene jeg husker fra tiden med Bestemor, var den enorme Porselensblomsten (Hoya) hun hadde i stua. Den snirklet og snurklet seg over skjenker og langs kanter – og jeg husker spesielt godt de fantastisk vakre blomstene denne planten hadde …når den først ville blomstre.
En liten stund før EkteMannen og jeg skulle gifte oss, 07.07.07 (les gjerne «Et eventyr om kjærligheten«), kom en veldig nær og kjær venn av familien, søteste Synnøve, innom med en liten «overraskelse» til oss. Hun kunne fortelle at hun hadde fått en avlegger av min bestemor sin Porselensblomst for mange, mange år siden – og den planten hadde vokst seg stor og sterk hjemme hos Synnøve. Nå mente hun at det var på tide den vokste videre i familien og hun hadde derfor tatt 4 avleggere av den og ga disse til oss. 4 avleggere av min bestemors porselensblomst, fordi hun mente det var et fint symbol på kjærlighet om disse fikk vokse og gro hos oss.
Jeg ble utrolig glad for disse avleggerne, satt de sammen i en potte og håpet planten ville trives hos oss. Det gjorde den og to av disse avleggerne ble etterhvert en fin og levedyktig plante som vokste seg større og større. Jeg synes bladverket på den er så fint i seg selv, så i tillegg til betydningen denne planten har i seg selv for meg, har jeg kost meg med at den har pyntet opp og vært dekorativ, akkurat sånn den er.
Men så… Etter cirka 4 år som grønn plante har den nå produsert frem den vakreste, skjøreste og mest fantastiske porselensblomst og jeg kunne ikke blitt gladere! Foreløpig er det kun denne ene på hele planten, men nå vet jeg at den kan, så da smører jeg meg med enda et tykt lag tålmodighet og venter spent på om det kommer flere.
Har du sett noe så vakkert?
Jeg er fullstendig forelsket i denne planten og alle SmåTroll (og EkteMann) er orientert om at denne blomsten nå har fått plass helt på toppen av vårt familiehierarki. De vet de må håndtere den med den aller største omhu og omtrent med andakt. Vi får håpe de klarer å styre seg fra å sjekke om det faktisk er en blomst dette her eller om mammaen deres nå har «dratt inn no’ plastikkblomstgreier»…
For meg er denne planten selveste ‘Bestemorplanten‘ og jeg håper den kommer til å være en kilde til mye glede, vakkerhet og gode minner i fremtiden også! Tusen takk til søte Synnøve som ga oss avleggere og som dermed har gitt oss denne vakre blomsten!
Blomsten er for meg et symbol
på varme, omtanke og kreativitet – og er et minne om en fantastisk bestemor.