• Astrid Valen-Utvik

En liten prinsesse med et stort hjerte

«Hver alder har sin sjarm», sies det.


Nyfødte lukter helt magisk, alt er helt nytt og man lever i en boble av bomull, gulp og rutinelaging. Ny faser kommer og går raskt i babyfasen, og så kommer fasene i større jafs. En fase nås når babyen begynner å gå og bokstavelig talt får verden for sine føtter. Ved toårsalderen er gjerne språket på plass nok til at det går an å snakke med og til det lille vidunderet og det gjør hverdagen ofte mer forutsigbar og strukturert, både for voksen og barn – og en ny fase er dermed nådd. Med barnehageinntreden fyker årene forbi i en feiende fart. Vips – nå er tid for skole, nye venner, SFO og fritidsaktiviteter. Barneskolealderen er sjarmerende med sin utforskning av selvstendighet, sin utspørring av foreldre (som heldigvis enda anses for å være allvitende for sine unge håpefulle) og sin uendelig deilig naivitet.


Våre Småtroll er nå i alderen 8, 6 og …veldig, veldig snart 4 år! Faktisk – så snart og så rett rundt hjørnet, at i morgen samler vi venner og familie for å feire vår lille prinsesse med en hagefest! Det er mandag som er selve bursdagen hennes, og kvelden før hagefestdagen før den store bursdagen – blir mammaen til prinsessen rett og slett sugd 4 år tilbake i tid. 4 år siden jeg var gravid for siste gang, med alt det innebar av forventninger, å bli sparket i magen – fra innsiden!, hensyn og gleder. 4 år siden jeg skulle føde for siste gang, få lagt en nybakt, varm klump med baby opp på brystet mitt og få merke hvordan babyen med ett roer seg av å høre min stemme. 4 år siden vi gikk og ventet på vårt tredje og siste barn. 4 år siden vi var gutteforeldre. 4 år siden guttene var storebror og lillebror, og ingen hadde en lillesøster. 4 år siden vår verden var uten Linnea.


Hver alder har absolutt sin sjarm – men akkurat nå klarer vi ikke skjønne hvordan noe kan sjarmere oss mer enn våre egen, lille, store prinsesseSmåtroll på straks 4 år. Vi er rett og slett forelskelset! Bare så det er helt klinkende og klart; jeg er naturligvis umåtelig glad i alle mine tre Småtroll. Heldigvis vet jeg at de vet det. Hver alder, sin sjarm. Hvert barn, sine gleder og frustrasjoner – hver på sin måte og sine områder. Guttene våre sier det så fint; «Mamma, tenk – før hadde vi ikke Linnea! Tenk hvor utrolig heldige vi er som har Linnea!» For det er nettopp sånn det er; verden blir akutt litt bedre med en gang vi får vår lille solstråle i nærheten. Av og til veksler guttene og vi voksne noen blikk, trekker på smilebåndet, kjenner en varme bre seg fra hjertet og langt ut i alle fibrene i kroppen. Og så sier en av oss; «Tenk om vi ikke hadde hatt Linnea!» – og så sukker vi, smiler og stjeler til oss kos eller et nuss. Linnea rister ofte oppgitt på hodet av oss, men så gir hun oss noen toner av sine deilige knis, og vi synes all verdens oppgitthet er verdt lyden av et ungpikeknis eller to.


Vår lille prinsesse kan være trollete hun, det er ikke det. Hun kan være utspekulert, rampete og om hun blir sliten nok, kan også hun bli sutrete. Men det som vi elsker over alt på jord med vår lille prinsesse, er at hun i all hovedsak er skrudd på modusen ‘positiv, glad og fornøyd!’ Helt fra hun var en bitteliten baby, har Linnea gitt oss smil etter smil etter smil etter smil. Hun elsker med hele hjertet, koser mye og sniker gjerne hånden sin inn i min så ofte som hun kan.

Og enda godt er det!


Uken som straks er ferdig, har vært en i overkant hektisk for min del, men absolutt interessant og fin. En uke med blant annet livetwitring av Gulltagen for INMA tirsdag til torsdag, kunder, fotballkamper og annet. Det merkes godt på lille prinsesseSmåtroll at jeg har vært mindre hjemme enn normalt. Hun skulle nok aller helst vært limt fast til meg størsteparten av dagen. Hun sniker seg inn i sengen vår om natten, legger ansiktet sitt oppå mitt, holder én arm rundt meg og den andre armen rundt kosebamsen. Hun kan liksom ikke få nok kos – og følelsen er gjensidig.

Det er gøy å se hvordan vår lille prinsesse nå blir større og større. Hun er i en fase nå hvor hun begynner å bli mer og mer bevisst og bestemt på hva slags klær hun liker, hva slags leker som er favorittene hennes og hvordan hun vil se ut på håret. Hun vil for eksempel aller helst ikke føne håret når hun har vært i dusjen, for når håret hennes er vått, er det mørk – «…akkurat sånn som mamma har!» Er det rart jeg smelter fullstendig?

I dag har vi gjort våre forberedelser til hageslskapet i morgen. Pølser er kjøpt inn til ca 45 gjester, planter er kjøpt og satt i sine krukker (ja, vi må ta de inn om natten enda selvfølgelig, men litt ekstra arbeid takler vi for at vi skal få en tyvstart på blomsterfarger i hagen vår) – og Husfrua har kost seg med bakst. Det er lenge mellom hver gang det blir tid til hjemmebakst her i huset for tiden, men prinsessa har bestilt både jordbærkake og muffins – så da blir det prinsessekake og cupcakes da! Alt er bakt og ligger klart til pynting i morgen, så jeg satser på at kreativitene skal komme flommene og hjelpe meg med å skape de herligste mesterverk. Eller noe der omkring.

Nå skal jeg pakke med meg EkteMannen og sørge for at vi får våre høyst nødvendige 5-6 timene med søvn. Jeg gleder meg masse til å se at hage fylles av venner, familie og glade barn i morgen, og ikke minst; til å se vår egen lille, store og fine prinsesse stråle i glansen av morgendagens oppmerksomhet.

Det er deg del unt min kjære, vakre prinsesse!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle