Så var to bursdagfeiringer for Noah vel overstått… Det har virkelig gått i ett fra vi stod opp i 7-tiden i dag. Først forberedelser, kakepynting og diverse. Så barnebursdag med totalt 11 håpefulle – stort og smått, pluss noen koselige venner (foreldrene). Deretter en liten time med kaosrydding, for så å bli invandert av ca 25 familiemedlemmer. Totalt cirka 8 timer med besøk – og du verden så gøy! Og så på skinner jeg synes det gikk!
Burde vel antakelig sjekke med gjestene våre for å få den litt
mer generelle og objektive oppfatningen, men selv syntes jeg at særlig barneselskapet gikk helt fantastisk rolig, koselig og fint for seg. Ikke at barna var musestille, men det skal de da ikke være heller? De lekte, tegnet, spiste litt, lekte litt til, hadde stolleken og småspiste bi
ttelitt til. 11 forholdsvis små barn (Kristoffer var eldst med sine snart 8 år og Linnea var yngst med sine 7 skjønne måneder), hvor ingen av gjestene kjenner hverandre spesielt godt fra før. Likevel, bare kos og fordragelighet, ingen krangling, skjønne små som takker pent for maten og lurer på om de kan gå fra bordet. Hvis dette er representativt for de som etterhvert skal styre denne verden vår, så er jeg sikker på at vi kommer til å få en klode uten klimakrise, finanskrise, motekrise og ellers andre kriser.
På bildene kan man skimte følgende folk og fe: Kristoffer og Hedvig, Malene og Carina, Tuva og Joakim, Solan og Elliot – samt deres respektive forelder; Caroline, Marius, Lise & Jon-Erik og Pia. Lise og Jon-Erik droppet innom oss på sin Oslo-visitt, og det setter vi stor pris p
å. Vi tenker enda på hvor artig vi kunne hatt det i hverdagene våre, om denne kule gjengen fortsatt hadde bodd i samme blokk som oss.
Som en aldri så liten kuriositet; Jeg synes forresten jeg noterer meg en stort konkurransefortrinn hos familien Dehle under stolleken, nemlig den noget spesielle gangen som sikrer en halv rumpeskinke på stolen. Disse har nok blitt godt trent til slike selskapsleker, antar jeg.
Bordet i barneselskapet var meget enkelt dekket; Papir teipet fast til bordet, navn til alle barn malt på og så strødd utover med sjokolade. Mot slutten av selskapet fikk barna spørsmål om de hadde lyst til å tegne på bordet, og det ville de selvfølgelig! Under ser dere noen av kunstverkene (jeg kan formidle kontaktinformasjon til foreldre om noen skulle ønske å kjøpe disse verkene).
————–
Familieselskapet fulgte tett etter at siste gjest fra barnebursdagen hadde gått og da var det bare å sette igang med full pølsefest, tett etterfulgt av kakefest nummer to for dagen. Man skulle kanskje tro at et barneselskap er mer høylydt og ‘krevende’ enn et familieskap, men så feil kan man altså ta… I alle fall om man hører til i Valen-klanen. Vi er høylydte, glupske og i full fart – hele tiden.
Jeg har eksempelvis en svigerfar som ber om kaffe i koppen før han har fått av seg ytterklærne. Og jeg har en far som lurer på hva jeg har tenkt til å servere de andre gjestene, siden han ser at jeg bare har kokt pølser til han (ca 70 pølser). Men for all del – dette er verdens beste gjeng å ha selskap for, for en blidere og mer livat gjeng skal man lete lenge etter. Vi har endel slike ‘samlinger’ og jeg tror absolutt det har vært en medvirkende årsak til at barna våre har blitt såpass sosiale som de er.
Vi vurderte å ha en fest per dag denne helgen, men fant ut at synergiene ved å ha det samme dag, veide opp for det at ungene (og vi) antakelig kom til å bli lettere slitne mot slutten av fest nr 2. Synes det fungerer greit å ha det samme dag, og så har man heller søndagen på å komme seg litt og «lande». I tillegg til denne landingen i morgen, skal vi se på Noahs danseoppvisning på Dansehuset. Vi gleder oss veldig, men jeg tror nok Noah synes det er litt skummelt, så vi får se hvordan det går. Dette blir siste dansingen Noah gjør på denne danseskolen i denne omgang, så får vi heller krysse fingre og tær for at tilbudet for denslags er godt utbredt på Nesodden innen vi flytter ut dit.
Vi prøvde å samle alle barna i familiebursdagen i sofaen for å få tatt de obligatoriske bildene. Linnea hylte som en stukken gris, så hun ble fort ekskludert fra gruppen. Men så var det det å holde styr på resten da… På bildet her ser vi i alle fall ansiktene til alle barna, og vi skal kanskje være fornøyd med det? Onkel Esben hadde et svare strev som underholder som hoppet og spratt bak fotografen og skulle få barna til å smile OG se i kameraet. Det fungerte sånn passe.
Og forresten, hvis noen lurte; Bursdagsbarnet er en smule opptatt av SpiderMan for tiden, derfor mors ønske om å pynte sjokoladekaka i SpiderMan-stil og med SpiderMan-farger. Vidunderdråpene som ble brukt for å gjøre glasuren blå, var faktisk ikke konditorfarge, men noe andre greier jeg har fått kjøpt meg på butikk for proff-kake-pyntere (jeg sniker meg inn der av og til). Det aller, aller beste med denne glasuren, var at man ble knall blå på leppene og tunga når man spiste kaka. Fantastisk bonuseffekt, syntes både Noah og mamma’n! Edderkoppnettet fra marsipankaka er også fritt diktet opp rundt temaet SpiderMan.
—
Epilog:
Tre trøtte barn ble stelt for kvelden og de to yngste ble kastet i seng i 20-tiden. Eldstemann var da fortsatt våken, for han hadde fått lapp i julekalenderen i dag som beviste at han skulle få være lengre våkne enn sine småsøsken. Noah og jeg ble sittende og snakke om dagen som hadde vært, om hva han syntes selv, om det var en gave han ble ekstra glad for …og da dukket verdens beste setning opp;
«Mamma, vet du hva jeg likte best av absolutt ALT? Og da regner jeg med gavene også, altså!» Nei, jeg visste jo ikke det. «Jeg likte de to SpiderMan-kakene best!»
En litt sliten og trøtt mamma ble rørt til tårer, ja. De to timene ekstra på kjøkkenet i går kveld (natt) med miksing og triksing med glasur og farge og fanden og hans oldemor var absolutt verdt det, når min lille, store gutt blir så glad for det lille ekstra!
Takk til alle våre gjester for å ha vært med på å gi Noah helt perfekte bursdagsfeiringer!