‘Om man befinner seg akkurat nyinnflyttet i sitt nyoppussede hjem, er det særdeles viktig å holde et høyt og jevnt tempo på utpakking av pappesker og andre uromomenter. Dette for å raskt gjøre om hjemmet til et Hjem og for å fremstå som den perfekte hustru man bør strebe etter å være.’
Dette er jeg sikker på at det står i et avsnitt i Den Store Husmorboka ett sted. Ikke at jeg har sjekket og jeg kan følgelig ikke komme med gode kildehenvisninger, men likevel – ut fra hva min samvittighet forteller meg akkurat nå, og min samvittighet må jo ha fått det fra et eller annet sted?, så er jeg helt sikker på at det er det ovennevnte som gjelder som retningslinje ifm flytting.
Grunnen til at min samvittighet nå begynner å blande seg, er som du sikkert har gjettet; Vi har slettes ikke prioritert som ovennevnte tekst synes vi burde. Vi flyttet endelig inn i vårt nyoppussede hus fredag før pinse og burde helt sikkert ha hatt stålfokus gjennom hele denne langhelgen for å få alt i hus. Men nei…
Lørdagen ble en familiær affære med solslikking, bading i bassenget til Ole og Sara og fellesgrilling med 13 stykker til bords i vårt nye hjem på kvelden. Barna fikk danse som gale til Alexander Rybaks ‘Fairytale‘, noe videoen under viser.
Det ble etterhvert også konsumert litt alkohol og vi glemte raskt klokken. Ville og gale småbarnsforeldre som vi er la vi oss ikke før klokken var nærmere 2, men gode, fine og fnisete samtaler veier definitivt opp for redusert antall timer søvn. Sara tok noen fine bilder i løpet av kvelden og beskriver den deilige ‘bobleoveravlykke’-følelsen som vi også føler for tiden, på bloggen sin – løp over dit og les!
Heldige som vi var, Marianne og Tom var villige til å teste vår nye sovesofa i loftstua vår! Dermed hadde vi også sikret oss frokostbesøk dagen etterpå. Senere samme søndag klarte vi ikke utsette Det Store lenger; Årets første strandbesøk var på sin plass! Og jeg gjentar datoen for søndagen denne pinsen – 31. mai! Altså, mine barn badet i mai – enda Onkel Fisk (Esben) og Tante Havfrue (Jannicke) ventet til langt ut i juni med årets første bad.
Dagen i dag tenkte vi at vi skulle gjøre en kraftanstrengelse og fokusere på antall pappesker vi fikk i hus. Men så kom vi plutselig på våre gode venner Laila, Walter, Emelie og Ella… De bor tross alt rett borti veien her og det er jo alltid så strålende koselig å leke med de. Mon tro om vi ikke bare skal slå på tråden i alle fall, høre hvordan det går? Og vips, fokus på pappesker er igjen glemt og fokus på hygge, smil og lek er igjen på plass. Når vi i tillegg fikk lokket Cato og kusine Amalie til oss, ble det gode venner og skjønn familie i en deilig blanding. Det ble både en guide i vårt nye hjem, lek med guttas enorme bilbane, noen mislykkede jukse-rosinboller og årets andre strandtur. Vannet begynner faktisk å ta seg ganske så bra sammen og kunne i dag lokke med 19 grader iflg onkel Esben sin tåsjekk. Da måtte til og med Husmora slenge seg uti…
Det ble pizzamiddag på stranda (må si jeg gleder meg til vi får kjøkkenstæsj i hus og kan fylle kjøleskapet med vanlig mat og lage skikkelige middager igjen), spontanbesøk hos tante J og onkel E på Flaskebekk …og til slutt; Tre trøtte trollunger som sovnet i 2130-tiden.
Men, nå er det nok!
I morgen starter uken – riktignok på en tirsdag, men dog. Ukestart betyr start på nye, fine forsetter. Vanligvis pleier vi å ha brutt disse forsettene innen sånn cirka tirsdag, så kanskje vi like gjerne kunne hoppet over forsetter all together denne uken? Nåneidu, i morgen begynner intensiveringen. Da skal pappesker tømmes på løpende bånd, kommoder skal skrues opp, rullegardiner skal på plass, mine fine liftgardiner skal pynte kjøkkenet, tusen andre ting må på plass …og så må vi selvfølgelig skvise inn nok en IKEA-tur for å handle inn alt det smådillet som vi har glemt de andre gangene.
Men ja, alt det der begynner jo ikke før i morgen. Nå tror jeg at jeg skal sette meg godt tilrette i sofaen min og se rundt på rotet mitt noen minutter. For selv med rot her og pappesker der, så ser jeg faktisk hvordan dette kommer til å bli. Om det tar en uke eller to (det er maks, liker jeg å tro) så får det bare gjøre det, for det er jo her vi skal bo i alle år fremover, så da skal vi nok klare å vente litt…
Jeg har hørt at det er viktig å kose seg i prosessen så selv om vi kanskje har brukt opp kvoten vår denne helgen, så skal vi nok finne en fin balanse i rydding vs leking i uken som kommer også.
Men altså – aller først; Rotbeskuelse fra sofakrok…
Noen bilder fra helgen vår:
