Søndager kan være noe det fineste som finnes. Med tunge skyer og store regndråper ute, og en fullstendig planløs dag foran oss, var det ikke noe i veien for å la denne søndagen starte så tregt som overhodet mulig.
Det finnes mange burde og skulle gjerne i vår hektiske hverdag, og mange av disse forskyves ofte til helgen, i et forsøk på å komme ajour før en ny uke.
Men; Av og til har vi behov for å være skikkelig trege.
Ligge i sengen så lenge at vi kjenner at vi har blitt ømme i ryggen. Kaste store og små Småtroll i dusjen i tur og orden, og bli stående der lenger enn vi pleier, med ekstra varmt varm rennende nedover ryggene våre.
Hoppe rett ut av dusjen og inn i myke koseklær. Tusle opp og inn i verden med bare føtter, se den vakre kaffekoppen stå klar og vente på meg. Klar til å få vekke kropp og sjel på en varm, god måte med sitt flytende, sorte gull.
Tenne noen få telys på et vakkert, gammelt fat, fått av en kjær søster.
Kjøleskapets innhold plasseres på bordet og vi spiser lenge …og mye. Frokost, brunsj og lunsj, alt i ett. Ikke fornuftig strategi i forhold til kostholdsteori, men akkurat i dag er dette det eneste riktige. For oss.
Vi legger planer for dagen og synes det vanskeligste er å velge. Skal vi bake boller, male, bygge Lego, lese i bøkene våre, spille brettspill eller se en film?
Jeg elsker vårt hektiske liv. Jeg elsker at vi får masse besøk og har mange nære og kjære som tilfører livet vårt verdi. Jeg elsker at vi har jobber som vi liker så godt at vi gjerne jobber langt utenfor en normal arbeidstid. Jeg elsker at det hele tiden er noe vi kan, bør, må, skal få gjort – at tiden sjelden står stille og vi aldri kjeder oss, på den negative måten.
Men av og til har vi behov for å være trege. Skikkelig trege, sånn at vi rekker å kjede oss litt på den gode måten. Den måten som skaper ro, harmoni og som gir grobunn for kreativitet, energi og nærhet.
Ønsker dere alle en strålende, treg dag videre!