Det er ingen tvil om at det å møte fine mennesker, typen folk som gir positiv energi, er noe av det aller, aller beste jeg vet. Vi er nok en forholdsvis sosial familie, har mye besøk her hjemme og vi er også ganske ofte på besøk hos andre. Mange spør meg hvordan vi orker, om det ikke er slitsomt å ordne og styre til besøk og ha huset fullt hele tiden, men det er virkelig ingen tvil for meg; Det gir mye mer energi enn det tar. Jeg får tilført nye impulser, gode historier, fine smil og det gjør meg rett og slett glad og lett til sinns.
Jeg tror på at om man deler hverdager eller helger med hverandre, så ser man at andre familier har noen av de samme utfordringene som en selv. Ser at andre familier gleder seg over de samme tingene som en selv og har de samme redslene og bekymringene. På den måten føler jeg at vi får en slags bekreftelse på oss selv – at vi duger. Store utfordringer blir rett og slett mindre av at de deles med de beste folka, på samme måte som de største gledene blir enda større når de deles. Av og til kan vi tilføre andre noe og oftest suger vi til oss som svamper fra folk rundt oss. Det er faktisk vanskelig å gi eksempler, for det kan være så mangt og det er veldig ofte lite håndfast. Men like fullt; Veldig, veldig ofte kjenner vi en god klump inni godt plassert inni magen etter å ha vært sammen med De Beste Folka. En klump vi har med oss i flere dager senere.
Og en sånn dag har vi virkelig hatt i dag!
Vi har hatt besøk av to av mine tidligere kollegaer fra Monster / Jobline-tiden, Goda og Kirsti, med sine respektive barn og en ektemann representert. Vi sees ikke alt for ofte, men uansett når, hvor og hvordan vi sees, så er det utrolig koselig! Denne gangen hadde alle med de fine barna sine (to av barna forholdsvis ferske og dermed fikk undertegnede snust litt babylukt igjen – o’ lykke!). Selv om det blir et forholdsvis hektisk besøk siden man skal få presset inn tid til kaffe og vafler i tillegg til høstkjøttsuppe, i tillegg til tid til lek, skravling og en liten husomvisning, så har jeg igjen på den gode klumpen i magen. Den som forteller meg at jeg gjerne skulle sett disse menneskene oftere. At jeg aller helst skulle hatt disse folkene godt plassert i husene rundt omkring i nabolaget her, sånn at vi kom til å møtes helt tilfeldig på butikken, ved postkassen og i skole-/barnehagesammenheng.
Hjerteroten min varmes av å se at vår eldstemann omtrent kunne vært tvillingen til Goda & Geirs eldstemann – ja om han hadde trent litt mer på fotball, selvfølgelig. Og jeg fniser godt av å se at vår midt-i-mellomgutt er cirka prikk lik deres midt-i-mellomgutt på væremåten – så kanskje dette med hvor man er plassert i søskenflokken har noe for seg? Jeg ser litt av fremtiden min i Kirsti og Finn sin eldste jente, som spaserer rett forbi traktor og sjørøverskip – og heller finne den eneste dukken vi har, helt på bunn i lekekassa.
Men – enn så lenge så får jeg spare på denne gode følelsen og dra den opp når en kald, mørk høstdag krever det. Og for å være sikker på at jeg skal huske følelsen akkurat som jeg kjenner den nå, så skal jeg legge ut noen bilder fra den fine dagen vår her. Da er det bare for meg å lete meg bakover i bloggen helt til den kalde, mørke dagen har blitt varm, god og lys!
Takk for besøket dere fineste finingene! Og hvor enn klisje det høres ut; Håper virkelig ikke det er lenge til neste gang.
Her i heimen er det nå tent i peisen, stearinlysene blafrer fint og den første av kveldens antakeligvis to tekopper med julete er tømt. Dette tror jeg blir en kveld i avslappingens tegn. Kanskje vi ser en film eller kanskje vi rett og slett aldri kommer så langt engang. Sofaen i stua er nemlig fryktelig deilig og vi slapper egentlig veldig fint av med hver vår pc, god musikk på platespilleren og ingen husmor-/husfaroppgaver vi må gjøre.
Forresten – dagens høstkjøttsuppe er en stor slager her for tiden og vi har det faktisk relativt ofte. Enkelt å lage i stand til mange (hadde den eksempelvis i bursdagsfeiringen til Lukas sist helg), kan gjerne lages dagen før (blir nesten bare bedre av det) og så er den utrolig sunn og god.
Om noen vil vite hvordan jeg lager den, så følger det herved en slags oppskrift – men denne lages av prinsippet ‘man tager vad man haver’ så det varierer litt fra gang til gang. I dag ble den til på følgende måte;
Dekket 4 koteletter, samt en pakke bacon kuttet i små biter, med vann og lot det koke i ca 2 timer (bruker vanligvis røkt knoke, men denne gangen kjøpte vi rett og slett en knoke som var gått ut på dato for 1 uke siden. Note to self; Husk å sjekke datoer!)
Kuttet opp 2 kilo poteter, 1 kilo gulrøtter, 2 små kålrabihoder, 1 purre, 2 løk
Helte grønnsakene opp i gryta med kjøttet og lot det koke opp – deretter småkoke ca 40 minutter
Smakte til med buljong (terninger), salt og pepper
Kuttet opp røkte middagspølser og la det i helt på slutten
Et voila! Utrolig enkelt og godt, anbefales på det varmeste en kald høstdag. Håper dere som titter innom bloggen min har hatt en nydelig helg dere også og at dere har en like fin høst som vi har her på østlandet. Ønsker alle en strålende, givende ny uke!
Comments