Denne dagen her vet jeg hvordan kommer til å bli. Jeg kjenner det langt inn i ryggmargen; den kommer til å bli god. Tvers igjennom god. Uansett hvor mange punkter jeg har på min evig lange oppgaveliste, uansett hvor mye jeg ser at klesvasken vokser og hvor mange aktiviteter som surrer og går i bakhodet mitt med ting vi kunne, burde og skulle vært med på – så vet jeg at akkurat i dag, på akkurat denne dagen her, så klarer ikke dette å stresse meg. Jeg får ingen klumper i magen, ingen dårlig samvittighet og ingen stressende skuldre.
Hvorfor ikke, lurer du nok nå.
Løsningen er såre enkel; Denne dagen kommer til å bli helt perfekt fordi denne dagen begynte helt perfekt. Spiralen startet på best mulig måte og er man først inne i en god spiral, så blir resten av dagen god – det er rett og slett en slags omvendt Murphy’s law.
Når jeg nå sier at dagen startet på en perfekt måte, så betyr ikke det frokost på senga, sove så lenge vi vil og et hus som var shinet fra topp til tå før vi stod opp. Slikt ville vært en utopi, men fullstendig urealistisk. Nei, det som skal til for å få en perfekt start på morgenen her i huset, er rett og slett noe så lett som at jeg selv våknet med en god følelse i magen. Den gode følelsen vekket jeg ungene våre med og da forsterket den gode følelsen seg. Ei smilende blid prinsesse som sier »gmåån» (les: god morgen) i det man løfter henne ut av sengen, planter verdens beste følelse i magen i utgangspunktet, men når jeg i tillegg våkner med en god følelse selv, så forsterker hun den følelsen til langt ut på dagen. Når jeg i tillegg har to fine, gode, samarbeidsvillige og blide gutter som gjør det de vet de skal, med et smil og vennlighet for hverandre – så varmer det mammaens hjerte mer enn de aner.
Vi kommer oss ut av døra 10 minutter før planlagt, rett og slett fordi ting går på skinner. Systemet virker, alle smiler og dagen er god. Da er det bare rett og rimelig at vi somler litt gatelangs på vei mot barnehage og skole. Tar oss tid til å stoppe og se på rare snøkrystaller i veikanten, fundere litt over hvorfor brun snø havner oppå hvit snø, mens vi hele tiden øver oss på sangen «Månemannen» av Vamp. Den lærer nemlig eldstemann seg på skolen og det er klart det må øves.
Etter å ha levert de minste små, får jeg en hyggelig spasertur med eldstemann opp til skolen. Siden jeg er så heldig stilt at jeg ikke skal rekke båt eller buss på jobb, men skal tusle rolig tilbake til mitt hjemmekontor, så tar jeg meg tid til å være med inn på SFO. Han spiser sin frokostmat, mens jeg fjaser med vennene og klassekameratene rundt han. Barna undres hvorfor jeg er der så lenge og selv om jeg sier at det er fordi jeg har begynt i 1. klasse på Berger skole i dag, så er det naturligvis ikke det. Det er fordi den gode følelsen i magen min forsterkes av å bli kjent med mennesker, voksne og barn, som mitt barn omgås så mange timer hver dag. Jeg snakker med de han leker mest med og jeg snakker med de han leker minst med. Jeg snakker med de han liker godt og jeg snakker med de han synes er litt skumle. Jeg snakker vel kanskje litt ekstra hyggelig med de han synes er skumle eller ikke kjenner så godt. Sånt tror jeg er viktig og jeg kjenner det i magen; Den gode følelsen forsterkes og nå er jeg sikker på at den holder til langt ut på ettermiddagen.
Denne dagen bør jeg sørge for at går inn i minneboken som en av de aller, aller beste. Når jeg nå har sørget for gode opplevelser som holder på godfølelsen til langt ut på ettermiddagen, så tror jeg at jeg skal feire det med en god, gammeldags pannekakemiddag. Det vet jeg barna kommer til å juble over. Ja, Ekte Mannen også forresten. Og med litt forberedelser fra min kant, så kan en pannekakemiddag klar når barna kommer hjem, sørge for at vi får god tid til å snakke sammen, leke litt og gjøre lekser – alt sammen før barnetv. Og så kan vi avslutte dagen med å se barnetv sammen. For det er noe av det beste barna våre vet, de gangene vi voknse tar oss tid til å se barnetv sammen med de. Ikke fordi barnetv er så skummelt at de trenger en hånd å holde i, men fordi det er koselig. Det er godt og trygt. Og så får vi enda mer å snakke om etterpå.
Joda, denne dagen blir god. Uansett hva dagen ellers bringer av nyheter og oppgaver og utfordringer, så vet jeg at akkurat denne dagen er jeg godt rustet til å takle det aller meste på strak arm.
Alt begynner med den gode følelsen…
Bildene i dette innlegget er de samme perleblomstene som jeg også viste frem i dette innlegget. Dette synet møtte meg i dag da jeg kom hjem etter å ha levert ungene; Nydelige perleblomster som bader i solstråler. Se hvordan de trives! Se hvordan de strekker seg mot sollyset og strutter av vår, glede og energi! Jeg blir glad av å se på de, så derfor måtte jeg dele de med dere. Forhåpentligvis gir bildene dere litt av den gode følelsen jeg kjenner på i dag og hvem vet, kanskje vi klarer å skape en god spiral hos flere denne deilige tirsdagen? Ingenting ville gjort meg gladere.