Astrid Valen-Utvik
Barnevakting er fantastisk!
Nå kan man kanskje tro at jeg skal skrive dette innlegget for å hjernevaske familie, gode venner, naboer, kjentfolk, fremmede og tilfeldig forbipasserende til å ville være barnevakt for våre tre småkryp. Det er faktisk ikke formålet med dette innlegget, selv om det helt klart hadde vært en nydelig bivirkning. Neida. Joda. Neida.
Nei, dette innlegget skrives rett og slett i ren og skjær lykke over det å være barnevakt. Min skjønne niese Tiriltoppen (altså Tiril, som er toppen, dermed Tiriltoppen) har vært sammen med oss fra middagstider i går og er her fortsatt. Overnattingsgjester er noe av det koseligste jeg vet om! Når det er en skjønn liten kusine for mine barn, så er det ikke mye som blir bedre enn det. En liten kropp til som stelles på badet og leses for i sofaen, en liten frøken til ved frokostbordet og en morsom skrue i strålende lek med de andre barna.


Men – nå må jeg tilbake til barnevaktingen. I dag tror jeg vi skal spise nybakte boller, drikke kakao og begynne påskepyntlagingen. Skal vi rekke dette før foreldrene kommer, så bør vi virkelig henge i!
Håper dere har en nydelig søndag alle sammen!!!
Oppdatert: Åååå, nå hørte jeg henne sette sammen to ord for første gang. STOLT tante! Ikke at det var de to ordene hun satt sammen altså, det skulle jaggu tatt seg ut. Nei, hun sa «Titti bate», i betydningen «Tiril bade». Sukk… Intet øye er tørt.