Jada, tittelen på innlegget kan muligens brukes om et visst besøk i en nøye utvalgt interiørbutikk i dag. Som nevnt tidligere har jeg vært i denne butikken flere ganger nå, lest i katalogen, sett på bilder jeg har tatt selv av de ulike tingene, diskutert med Ekte Mannen, lest i interiørblader, kranglet med mamma …og til slutt endte jeg altså opp med et besøk i denne butikken.
Ekte Mannen ble presentert for mine ‘funn’, vi gikk gjennom hele butikken, diskuterte og tenkte – gikk over til Skeidar for å se eksempler på alterantivene der (litt sammenlikningsgrunnlag er jo greit) og gikk deretter tilbake til Home and Cottage for å kjøpe produktene.
Men; Det gnagde meg virkelig dette med at vi fikk så dårlig service på dette stedet. For det var virkelig akkurat det samme i dag – ingen kom for å spurte om vi trengte hjelp, de så sure og lei ut alle de som jobbet der og jeg merket meg at det ikke gjaldt bare oss – det var flere andre kunder som måtte komme og oppsøke hjelp ved kassa, og selv da svarte de ikke med et smil og et «ja, klart jeg kan hjelpe deg – hva lurte du på?» Mer av typen «jaha?» og tomme blikk.
Så derfor fant jeg ut at om jeg skal bruke såpass med penger på dette stedet og føle meg trygg med de avgjørelsene jeg tar ift det, så vil jeg konfrontere de med dette. Jeg ventet ved kassen (igjen, ingen kom bort til oss), stod pent i kø og da jeg etterhvert fikk oppmerksomheten til mannen bak kassen, kom jeg med en aldri så liten tirade. Ikke usaklig og ikke sint, men jeg sa at jeg hadde en tom enebolig å innrede, jeg hadde forelsket meg veldig i stilen de hadde på sine ting og kunne tenke meg mange av tingene deres, men jeg følte meg veldig usikker på dette, pga den dårlige servicen jeg hadde opplevd. Jeg fortalte at vi ikke har blitt kontaktet for hjelp på de 4-5 turene vi har hatt i den butikken og at dette bekymret meg ift videre service om vi skulle komme ut for feilleveranser, forsinkelser eller slikt.
Heldigvis – mannen hadde skjønt det! Han kunne raskt avfeid meg med et ‘jammen, vi har så mye å gjøre’ eller andre idiotiske argumenter, men han beklaget seg, fortalte at det selvfølgelig ikke var sånn de ville ha det og at det ikke var sånn det skulle være, han takket for at jeg sa ifra, sa han skulle ta dette videre …og til slutt så hjalp han oss vel og lenge med alt vi lurte på.
Nå er vi bestevenner, han forklarte villig vekk om materialets egenskaper, målte høyder, byttet om på sofaer så jeg fikk se de møblene jeg ville se samlet og sto ut med at jeg måtte se det sånn som det stod opprinnelig igjen, bare for å se om jeg virkelig ville ha det sånn eller sånn.
Men det betalte seg da – for hans det i alle fall. For vår del kostet det. Men med den fantastisk «20% på alt i butikken ut januar fordi vi er nystartet»-rabatten synes vi at vi likevel kom ganske godt ut av det vi også. For ikke å snakke om for en genial avtale vi har på levering! Vi har overtakelse på leiligheten her i Kroken 15. april og vet enda ikke når vi får flyttet inn på Nesodden. Møblene som nå er bestilt hadde forskjellig leveringstid på seg, alt fra om 3 uker til i uke 24 – men avtalen som nå er gjort, er at alt står på lageret deres på Alnabru. Og så avtaler vi nærmere når vi ønsker å få det levert og da kommer alt sammen samlet i en fin lastebil som kjører hele veien til Nesodden for oss. Mer strålende avtale får man vel ikke? Faktisk lurer Ekte Mannen og jeg nå på om vi trenger særlig stor lastebil med ting her fra Kroken – kanskje det bare blir en haug med pappesker som vi får lånt oss en varebil til, og vips så er vi ferdig? Vi får se – har jo enda litt tid igjen.
Er det noen som er nysgjerrige på hvilke møbler vi valgte? Det blir nok en ganske så annen stil hos familien Valen-Utvik på Nesodden enn her på Etterstad, med både Ekte Mann og kone er særdeles fornøyd med å fornye seg litt, få en litt mer ‘voksen’ stil og ikke minst, få det forhåpentligvis gjennomført fra topp til tå.
Det ble dette bordet med de to benkene som skal være vår spisestue i lang, lang tid fremover. Jeg forelsket meg helt i det første gang jeg så det, men betegnelser som ‘utemøbel’ og ‘hyttemøbel’ har vært nevnt i argumentasjon fra flere, så jeg må si jeg er særdeles lykkelig over at Ekte Mannen forelsket seg i det han også.
Sånn cirka som dette skal vår stuedel se ut. Hyllen bak sofaen vil ikke være der og den hvite hyllen og teppet på veggen må dere forestille dere at er vinduer med nydelig utsikt mot Oslo og Bunnefjorden. Men det ble altså en 3seters sofa, en halvannenseters sofa, en gedigen puff (fra TineK) og et veldig lavt salongbord.
Kjøpmannsdisken som jeg også forelsket meg i ved første øyekast, ble heldigvis også min i dag. Jeg har selvfølgelig allerede begynt å planlegge hvilke skuffer jeg skal fylle hva med – for en drøm for en strukturperson som meg. Et møbel som inngir struktur og orden, men som likevel har massevis av sjel i seg – fantastisk!
Og så rosinen i pølsa… Eller det vil si, den ekstra luksusen vi unnet oss i dag. En helt fantastisk gammel lenestol i slitt skinn – og som faktisk er en sånn stol som man kan dytte ryggen bakover og vips, så dukker det opp en sak man kan ha bena på! Den var fantastisk deilig å sitte i og vi har allerede kroken klar til den på Nesodden. Ekte Mannen mener dette er hans faste godstol fra nå av, men han *kan* jo bare drømme…
—
Så det var det – da er vi igang, startskuddet har gått, vi har nå bestemt oss for en fransk landstil, litt shabby chic blandet med en god del undertegnede, Ekte Mann og tre skjønne små.
Vi satser på at det blir bra!