Ok, det er kanskje å ta i litt – det er vel strengt tatt ikke vår i luften når man har noen få minusgrader. Etter en tid med 15 minus og enda kaldere enn det, så føles faktisk disse få minusgradene her omtrent som sol og sommer. Omtrent, altså.
Det som er hevet over enhver tvil, er at det ofte ikke er så mye som skal til før vi klarer å skape et snev av vår her inne i heimen. Noen buketter med tulipaner i sarte farger og noen bittesmå, hvite perleblomster er alt vi trengte denne helgen for å få et lite energipåfyll og vårsommerfugler i magen.
Jeg har brukt litt ‘utradisjonelle’ ting som blomstervaser og krukker. En tjekkisk vannkaraffel står støtt og stødig på stuebordet. Det er naturligvis ikke tilfeldig at den ble valgt til å stå der; stuebordet vårt er lavt og lett tilgjengelig for små barn.
På den hvite skjenken står et målebeger i glass som vase for enda en bukett tulipaner. Dette målebegeret er arvet av familie, men hvor ekte og autentisk og gammelt det egenltig er, det vet jeg ikke.
Og til slutt har jeg brukt en glasskrukke på spisebordet vårt, til å ha perleblomstene i. Jeg tok de ut av plastpottene sine, delte de og satt de godt nede på bunnen av glasskrukken, med røttene og jorden godt synlig. De spirer allerede på god vei opp av krukken, så får vi se hvor lange de blir etterhvert.
Nå skal jeg samle troppene og ta de med ut på en liten runde rundt i den lokale næringen her på halvøya. Vi har større kjøpesentre som vi ofte besøker, som ligger en liten kjøretur unna hjemmet vårt – men i dag har vi lyst til å se hva vi klarer å få unna av ærend bare ved å være her ute. Vi får nemlig storfint besøk i kveld og gleder oss alle fem til å se på MGP finalen sammen med godeste tante Jannicke og onkel Esben. De kom i dag hjem fra over tre uker på Bali og deromkring, så vi gleder oss til å se de igjen og få høre hvordan de har hatt det.
Ønsker alle som titter innom mine skriblerier en strålende lørdagsettermiddag!