• Astrid Valen-Utvik

5 år er stort…


Det å bli 5 år er stort.

Spesielt stort for 5åringen selv naturligvis, man fyller faktisk hele hånda og må begynne på ny hånd neste år. En hel hånd med år, det er ikke til å ta feil av; det er stort.

Men dette er rett og slett ganske så stort for hans foreldre også. Og ikke minst stort for en spent storebror som gleder seg til å gjøre stas på lillebroren ved å endelig få gi han gaven som ligger på lur. Gaven som han har kjøpt med egentjente penger som pæreskrottplukker i hagen vår. Det er for så vidt stort for lillesøsteren også, men mer fordi hun aner at om storebror har bursdag, så har nok hun bursdag også – og da vanker det antakelig gaver og kaker og besøk på henne også.

Og det har hun sånn nesten rett i. Det er jammen ikke lett å forklare en 2åring at den neste bursdagen hennes ikke er før neste år, at vi skal ha en vinter og en god del vår innom først – for ikke å snakke om at hun har enda en storebror som har bursdag først og i tillegg en pappa som kommer foran henne i rekken. Mon tro om det blir lettere å forklare henne dette for hver bursdag hun opplever, som ikke er hennes egen? Om det er tilfellet, si gjerne ifra om dere vil invitere oss i noen bursdager i nær fremtid, sånn at vi kan ha den fundamentale bursdagshistorikken på plass før størstestorebror sin bursdag i desember.

Nok om det og mere kake.

Vi har for vane i familien Valen-Utvik at vi kjører barnebursdag og familieselskap samme dag. Vi har sett at det å først kjøre igang barnebursdag lørdag – rydde og fikse, bake og pynte unger og hus – for så å rydde opp og kjøre igang den samme greien dagen etter, det er slettes ikke effektivt og hensiktsmessig. Nå har man ikke bursdager for at de skal være mest mulig effektive, men så lenge ikke det går på bekostning av kosen, av tiden vi setter av, av antall kaker vi tilbyr eller maten vi severer – og så lenge gjestene våre og bursdagsbarnet koser seg!, så kjører vi videre med løsningen vår.


Søndag var det altså klart for barnebursdag og det var tid for å la kreativiteten boble. Det kan jeg dessverre avkrefte at den gjorde, men det var mest fordi jeg fortsatt har behov for å få Ekte Mannen fullt i sving med driften i VU – men straks det er på plass, så er jeg overbevist om at tiden også vil strekke til for kreative krumspill.


Denne gangen strakk kreativiteten kun til for laging av agurklarvekjøttboller og Brämhultsjuice fylt over på koselige flasker. Heldigvis var menyen en suksess og ingen ytterligere kreativitet var påkrevd. Ungene var storfornøyde og faktisk så fornøyde at de spiste både en, to og tre porsjoner av larvene. Juicen ble blandet og nye, spennenede juicesmaker oppstod. Faktisk ble det også observert unger som kom tilbake til matfatet etter at alle var gått fra og etter at kakene var blitt servert, bare for å sikre seg en kjøttbolle til. Så hot tips, folkens; kjøttboller er suksess i barnebursdag! Og nei, det var ikke hjemmelagde, så det er uhyre enkelt og greit.



Etter maten var det tid for flasketuten peker på og o’ smarte oppfinnelse av en pakkelek! Tidligere år har det hersket fullstendig kaos under oppakking av gaver og her skal jeg faktisk ikke skylde fullt og helt på aktuelle bursdagsbarn. Ofte står barn og voksne i ring og vil så gjerne ha sin gave pakket opp og som forelder ender jeg opp med at ungen min har fått mange fine gaver av fine folk, men jeg må leke finn-to-som-hører-sammen for å vite hvem som har gitt hva. Det er jo litt hyggelig å kunne vite det, eller hva – sånn for å takke og slikt? I slike gavetornadoer har jeg også store utfordringer med å få barnet til å fokusere nok til å kunne takke for hver gave også, så det hele oppfattes som ganske utakknemlig og masete for min del. Men altså, flasketuten peker på. Strålende opplegg hvor en surrer flaske, den flasken kommer på får gi sin gave, bursdagsbarnet pakker opp, takker og lar den som nettopp ga gave få lov til å surre flasken. Ungene elsket det, det ble en rolig stund for alle og alle fikk en bursdagsgaveklem av bursdagsbarnet.


Naturligvis må det kaker til for at det skal bli en skikkelig bursdag og så også denne gangen. Bursdagsgutten ble spurt på forhånd om hva han ønsket seg av bursdagskake og dommen var klar; gulrotkake. Unormalt kakevalg for en barnebursdag kanskje, men ikke overraskende for oss som kjenner bursdagsgutten. Dette er en kar som helst vil spise oliven, fetaost og salsa med skje. Uansett; gulrotkake det ble og siden mange ønsker sjokoladekake i en bursdag, så ble det en robotkake også.


Med skillingsboller i tillegg, holdt dette faktisk helt fint. Tidligere år har vi hatt flere kakevalg, men selv nå hvor vi skalerte ned, så følte vi det ble sånn at vi måtte bryte barna opp av leken fordi det var tid for å spise litt. Igjen. Neste gang burde vi kanskje bare arrangere lekene og la barna spise matpakke før de kommer og så sender vi en doggie-bag hjem med de. Med den måten hadde de i hvert fall fått nok tid til å leke som de selv vil, men jeg mistenker at foreldrene hadde undret seg litt når poden kom hjem med en godtepose med en pølsesnabb, topplokket av en sjokoladekake, en halv muffins og en rosineske…


Etter barnebursdagen var vel gjennomført var det tid for å rydde vekk Lynet McQueen-duken og papptallerkene fra -nille, få på et litt mer voksent servise og ønske familien velkommen på fest!


Pur smil og glede

Stua fylles fort når vår familie møtes og det er i alle fall helt sikkert; familieselskap har et mye høyere lydnivå enn barnebursdager. Mon tro om det er fordi alle da kjenner hverandre bedre, fordi voksne snakker høyere enn barn, fordi voksne ikke går ned på rommet og leker innimellom – eller rett og slett fordi det bare er sånn. Koselig var det i alle fall, som alltid når så mange fine folk er samlet på et sted. Bursdagsgutten ønsket velkommen til fest, serverte pølser og vi arrangerte nok en flasketuten-peker-på.


Fine kusinene!

Bursdager er stas!

Og denne bursdagsgutten, nå 5 år, han fikk en dag akkurat sånn som han hadde drømt så lenge om. Han fikk barnehagevenner på besøk, familien samlet, han fikk gulrotkake og han fikk mange fine gaver. Og han fikk det han trakk frem aller først når noen spurte hva han ønsket seg til bursdagen i forkant av selve dagen; «At mamma ikke skal jobbe noe hele bursdagen min!»

♥ Gratulerer med dagen din, vår kjæreste Lukasgutt ♥


I bursdagskortene du fikk var det klar overvekt av beskrivelser som kul og morsom, og det er rett og slett det du er. Du er litt sprø, på den vidunderlige, lite selvhøytidelige måten. Du stråler som en sol og viser så stor kjærlighet til alle rundt deg, at vi har alle noe å lære av deg der. Vi er så utrolig stolte av hvor fin person du er i deg selv og vi vet at du kommer til å berike mange på din vei videre i livet!

Vi er veldig, veldig glad i deg!

2 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle