Våre ripsbusker og andre buskevekster

Jeg fant et innlegg inne på den fine bloggen Ralfefarfars Paradis (en nydelig blogg med utrolig mye inspirasjon, både i matveien og ellers), som hadde testet ut en ripspaioppskrift fra bloggen Den Blå Halvkule. Jeg finner veldig gjerne oppskrifter på andres blogger (eller Google), som fra en eller annen kokebok jeg har. Fungerer fint for meg, men for å beholde litt av den fine nostalgien og føre de gode tradisjonene videre, så noterer jeg ned de beste oppskriftene i min superfine oppskriftsbok (kjøpt hos Bookbinders Design, fantastisk butikk). Der noterer jeg ned kommentarer om de ulike kakene, hvor jeg har fått oppskriften fra og denslags.

Tilbake til ripspaien;
 Jeg doblet oppskriften for paibunnen, både fordi jeg liker at det er en god del bunn på slike paier og fordi jeg ville ha nok til å kunne legge rikelig med pai på toppen av bærene. Det ble mer enn nok deig, så kanskje halvannen gang hadde vært nok?

Den opprinnelige oppskriften er

Denne deigen ble fin å jobbe med og det var bare å trykke deigen rett ut i en godt smurt paiform. Godt opp langs kantene og ønsker man altså deig til å ha på toppen (smuldret eller i remser), så legger man av litt deig til dette.

En litt vel godt stekt paikant skjules lett av et lag med siktet melis, noen ranker med ripsbær – og vips; Klar til servering! Paien ble god og saftig, hadde sprø kant rundt og de syrlige bærene smakte nydelig til paibunnen. Det er strålende å servere vaniljeis til eller vaniljesaus for den saks skyld.

Jeg er veldig fornøyd med denne oppskriften og kommer garantert til å lage denne igjen!

Stor stas for både syltetøylageren og for mottakeren av denne gaven;