Ingen bombe – jeg holdt selvfølgelig ikke ut lang tid uten pc, og er nå hos min søster Marianne for å gjøre det nødvendige; Nettbank, mail, blogg osv. Dette ble kamuflert med at jeg måtte til Marianne for å levere klær vi hadde bestilt fra Nøstebarn, og jeg sa hadet og natta til mine tre skjønne små og raste avgårde i vår Renault Laguna. SuperPappa Glenn ble fornærmet av mitt spørsmål om han syntes det var ok å legge våre tre små, så da føyk jeg avgårde med god samvittighet.
For 2 minutter siden tikket det inn følgende sms på min mobil:
«Nu er barna i seng. Linnea var først ut. Ramaskrik i 5-10 minutter, men jeg fikk roet henne og endelig gitt henne melk, mens jeg ba guttene leke på rommet. Etter 3 minutter kommer Lukas løpende med litt stive bein og sier han må bæsje. Noah kommer løpende sekunder etter og sier at Lukas har bæsja på teppet hans. Jeg får ikke hjulpet de, og ber Noah hjelpe Lukas på do, men han får det ikke til, så Lukas setter seg på potta. Der må han sitte i 10 minutter, fordi lillesøster får melk. Endelig ferdig med Linnea, så er det over til tørking og vasking av teppe. Neste er gutta på badet. Noah er Supermann mens han pusser tennene, med håndkle-kappe med mors klype som feste. Pussingen går sin gang. Lesing starter med felleslesing av Barbapappa, og så ringer det på døra. Og det er pakkepost. Postmannen tar heisen feil vei, så jeg må vente mens han går ned 7 etasjer. Det er Nespresso-levering, ny ladning kaffe. Tilbake til lesing og de 2 siste sidene leses. Guttene legges og sovner søtt uten ett ord fra noen av de. Sukk… 3 barn holder det.»