Delegasjonen som skulle ta imot vår kjære June på flyplassen var ikke av det aller minste slaget; Kjæresten Asgeir, mor og far, Cato, Cathrine og Amalie – samt vår «lille» gjeng på fem. Barna hadde flagg, plakat og blomster – men brukte ventetiden på å bli lei av alt det, så det var det de voksne som måtte holde. Asgeir og svigerfar gikk i skytteltrafikk bort til ‘Ankomst’-skjermen for å sjekke statusen på flyet. «I rute» ble til «har landet» som ble til «bagasje på båndet»… Man kunne tatt rundetider på de gutta – det gikk nok ikke mer enn 2 minutter uten at en av de var ute på vandring. Sånn er det vel med sommerfugler i magen, vanskelig å stå stille da…. Som dere ser av bildet, så var det en blid gjeng som ventet på June – og som hadde gledet seg leeenge til dette øyeblikket. Asgeir hadde til og med fått ‘kjærlighetsperm’ fra militæret, så han slapp å sitte langt opp i nord idet hans kjære satt sine smekre ben på norsk jord igjen. Det ble et tårevått gjensyn…
Barna brukte ikke lang tid på å være tilbake til ‘normalen’ med tante June, og var kjapt mer interessert i folk rundt seg og det at vi var på en flyplass. Etter at mor og far hadde fått sluppet løs de obligatoriske tårene, så var det klart for å sette seg på kafe og få noen ord med amerikaneren vår… Hun snakker forresten merkelig bra norsk til å ha vært såpass lenge borte, men skyldes nok Skype. June har fått snakket norsk så ofte hun ville med Skype, så da er det nok lettere å huske språket vårt 🙂
Og endelig kunne Linnea få møte denne tante June som alle hadde snakket så mye om!
Nå blir det mye June&Asgeir-tid før han skal tilbake til militæret, men etterhvert får vi nok June inn til oss her på Etterstad, og det gleder vi oss masse til. Og så skal jo Asgeir og June flytte til Oslo snart, så da får vi sett de masse!
Det blir perfecto… 🙂
Comments