Søndag var det strålende blå himmel og deilig sol, så hva bedre kan man gjøre enn å ta med termos med kaffe og kakao, hjemmebakt sjokoladekake og noen akebrett – og gå ut og leke litt? Esben & Jannicke og Eivind & Thea joinet vår utvidede familie (June er på besøk i vintereferien sin), og vi la på tur. Helt bort til 7 days, faktisk ca 100 meter i luftlinje fra der vi bor 😉 Men det er en strålende flott bakke der, og da trenger vi jo ikke dra lenger…
Bildene her viser Eivind i storform! Spesielt han og Esben gikk amok med utfordringer i mest mulig vågale stunt nedover bakken. Baklengs, på en fot, ett kne på hvert brett osv osv osv. Noen knall og fall ble det, men hva annet kan man vente av to aldrene menn som ikke helt har skjønt at deres barndomsdager er over… 😉 Noah kjørte to ganger ned bakken alene – etter overtalelse av sin far, men da begge turene endte med ansiktet godt plantet i deilig nysnø, var det nok aking på små’n. Har nok arvet «adventure»-genet etter sin far. Eller mangelen på et sådan…
Vi andre var nok mer opptatt av å kose oss med det medbrakte og nyte noen sårt trengte solstråler. Noah hadde jo sin store helt Thea der, og var derfor i storform! 🙂 Bare se for en god kos Thea plutselig får…. Tror nok det er mange besteforeldre og desperate tanter som skulle ønske seg den oppmerksomheten og kosen som Noah gir Thea, men sånn er det bare 😉 hehe
Til og med Lukas fikk komme opp av vognen for å delta på utflukten, men siden det var ganske kaldt, så ble det ikke lange stunden. (PS! Han har på hjemmeheklet lue og skjerf, som jeg lagde til Noah i sin tid – synes det er veldig koselig å la han arve litt av Noah). Han fikk i alle fall vært oppe lenge nok til at tante Jannicke fikk kost seg litt med han – og ikke minst brukt han som unnskyldning til hvorfor hun ikke skulle kunne bli dynket i snøen, som resten av oss måtte gjennom. Det var SELVFØLGELIG Eivind som startet hele moroa, men jeg fikk avsluttet med en go’dynk av både Esben og Eivind, så da er det helt greit. Den som ler sist, ler best eller hur? Hvordan er det å tape, Eivind? 😉