«Michael Jackson er død».
En sms ble mottatt etter midnatt i går og det første jeg gjorde var å gå inn på twitter og facebook for å se om dette kunne stemme. Der så jeg raskt at det gjorde det. Twitter og facebook var flooded av innlegg om at MJ hadde vært i koma, mistanke om at han nå var død, var det hjertefeil?, RIP MJ og hele prosessen fra første ryktet til talsperson bekreftet. Da jeg hadde lest meg god og mett på disse stedene, tåre var trillet ned og jeg hadde kommet meg litt, ja da først gikk jeg inn på nettavisene til VG og Dagbladet. Merkelig hvordan dette har blitt. Sikreste kilden, mest oppdaterte kilden – det er ikke lenger nettavisene. Nettavisene blir fort gammelt nytt og de klarer ikke oppdatere seg raskt nok. I tillegg til at twitter og facebook får et mye mer personlig, ærlig og ekte preg. Ekte menneskers tanker og følelser. Før var det papiravisene, så ble det nettavisene og nå er det andre sosiale medier. Hva blir det neste?
Jeg vet ikke om det er patetisk eller rart, men når storheter sånn som Michael Jackson dør, så blir jeg ordentlig, ekte trist. Sånn trist at jeg ikke kan tenke for lenge på at han ikke lenger lever, at han kanskje har lidd, at han har hatt mye vondt i livet sitt og ikke minst; hvordan familien hans og aller mest barna hans har det akkurat nå. Han er en jeg har vokst opp med, hans musikk er soundtracket til min ungdomstid – selv om ikke jeg har vært en svoren MJ-fan hele livet mitt. Han og musikken hans har alltid vært der likevel. Så uendelig mange slagere som minner om mitt første kyss, lekselesing på jenterommet, den kuleste gutten på ungdomsklubben, han ene gutten vi hadde i klassen som var så flink til å etterlikne moonwalken til MJ, musikkvideoene på MTV. Uansett hvor omstritt og uansett alle ‘skandalene’, så var han for meg en helt genial låtskriver, et musikalsk geni og en fantastisk danser.
Han var den første artisten som våre barn la merke til, som ikke var fra barnetv eller barnecd’er. «Ihi, oh! Iiiihi oh! Mamma, det er Mikka Jakksen på radio’n!» Og da jeg fortalte guttene i morges at Michael Jackson var død, sa eldstemann: «Åh, så trist mamma, han har jo så mange fine sanger.» Og så så lurte mellomste på om ikke han levde videre på tv, men da vi kunne avkrefte det, videre i tillegg bekrefte at han var død helt på ordentlig, og ja – det betyr også at han ikke kan gå lenger, så kom den lille karen med den ærlige sannheten;
«Men i musikken hans lever han, mamma!»
Og det er jo så uendelig sant; Musikken hans lever og han lever videre i den. Han var en levende legende, men er ikke levende lenger. Nå er han den legendariske Michael Jackson og jeg håper han har det godt der han er nå og kan nyte frukter av alt det gode han har gitt til verden.
Her i huset spiller vi kun Michael Jackson i dag, rett fra Spotify – det anbefales!
Edit: Les her om du vil lese hva Lisa Marie Presley skrev i sin bloggpost ang Michael Jackson i dag. Her skriver Lenny Kravitz om sitt forhold til Michael Jackson.