• Astrid Valen-Utvik

Stockholmsferien


























Vi ble bumpet opp til 1. klasse! Helt fantastisk – en hel vogn omtrent for oss selv, god luft, masse plass og bare kos og moro. Det gikk veldig fint med alle barna. De to yngste sov sine vanlige lurer, gutta hørte på musikk og lekte med «aktivitetsposene» de hadde fått fra mormor – stor stas.












Men selv om lillebror skrek litt på Marihøna på bildet over, så er han heeelt crazy på hopping. Han skal hoppe over alt. Tre trappetrinn – hopp, lett som en plett. Denne gutten har en fremtid som friidrettsutøver i stille lengdehopp, tror jeg. Bare se på bildet til venstre, i farta! Det ser ut som han lander med et mageplask i asfalten, men det er ikke tilfellet. Lander trygt og godt på samlede ben, I promise.










Men likevel – borte bra, men hjemme best! Guttene var helt i hundre da de kom hjem til sine egne rom, sine egne leker, selv sofaen kommenterte de («åååå, sofaen min!») – så det er nok noe med det å være hjemme i vante omgivelser hvor de kjenner alt av grenser og regler. Og selv om vi har storkost oss på denne turen, så skal jeg jaggu innrømme en ting; Det å ha tre barn, det er litt av en administreringsjobb. Hatten av til mamma og pappa som har gjort det samme med meg og mine søstre. Jeg er ikke enig i den der greia med «en er som ingen, to er som ti og tre er som ….ett-eller-annet», men at det er mye som skal klaffe, at det er tre kilder til «utfordringer» (Linnea må ha mat, Noah skal bæsje og Lukas får et anfall av trass – samtidig), gjør jo at man gjerne kollapser i sofaen når alle barna sover søtt. Vi fikk faktisk ikke delt mer enn 1 flaske vin i løpet av den uken vi var der. Ungene ble lagt ganske sent, og vi visste jo at de ikke akkurat sov til kl 10 morningen etter – og med mange planer for dagene fremover, så hadde vi bare behov for litt koping foran den nevnte giga-tven og så hoppe i loppekassa. Men det var helt greit 🙂

For meg og Linnea begynner jo egentlig «ferien» i morgen, da begge gutta skal i barnehagen igjen og Glenn begynner i jobb. Da får vi late dager hjemme med lesing av bøkene jeg planla å lese ila sommeren, kosing i senga til sent på formiddagen og bare ta livet helt med ro. Selvfølgelig, hvis jeg ikke får lopper i blodet og legger massevis av planer om kafebesøk og trilleturer da. Kjenner jeg meg selv rett, så er det vel ikke særlig lenge jeg klarer å ta livet med ro. Men vi får se. Vi håper uansett på litt finere vær enn vi har ute nå (det ser jo ut som høst, for pokker!), og så sier vi at sommeren enda er ung…

Fortsatt god sommer til dere alle!!!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.