Bare så det er sagt med en gang; Ferieturen vår til Stockholm var heeelt perfekt! En uke i en fantastisk kåk på 130 kvm, supersentralt i Stockholms beste ambassadestrøk, med 3,2 m under taket, lysekroner i omtrent hvert rom, tre bad og et gigantisk kjøkken. Sånn går det når man har snille venner som låner ut hjemmet sitt til 7 gærninger fra Norge. Men, vi fikk oss noen pussige oppdagelser da vi kom hjem: «Er det faktisk mulig at vi har sååå liten tv? Vi kan jo knapt lese teksten.» (De hadde 50» flatskjerm, selvfølgelig!) «Guri, så liten leilighet vi har, så små rom! Og så rotete med mye stæsj!» …vi håper å utnytte denne inspirasjonen til å få kastet ut gammelt skrot og ræl her, og så deretter vinne i lotto, sånn at vi kan kjøpe oss verdens feteste kåk med det aller feteste av utstyr og møbler. Gleder meg allerede, kjenner jeg!
Vi fikk med oss Marianne og Tiril, og med de to i tilleg til vår ‘lille’ familie på 5, så var vi rene sirkuset på tur. Men vi hadde det gøy med vårt sirkus. Vi tok tog tur retur Stockholm (selvfølgelig av miljøhensyn), og jeg må jaggu si at ferien starten utrolig bra;
Vi ble bumpet opp til 1. klasse! Helt fantastisk – en hel vogn omtrent for oss selv, god luft, masse plass og bare kos og moro. Det gikk veldig fint med alle barna. De to yngste sov sine vanlige lurer, gutta hørte på musikk og lekte med «aktivitetsposene» de hadde fått fra mormor – stor stas.
Som sagt så bodde vi i et helt perfekt strøk, og noe av det beste med hele nabolaget var en gedigen park som nærmeste nabo. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal være mulig i Sverige, men ikke i Norge – men i denne parken så ble det satt frem en haug med «leker»: Volleyball m/ nett, lekehus, gigantiske baller man kunne rulle på, diverse spill (kubb bl.a.) og masse annet.
Og ingenting ble tatt eller ødelagt. De hadde faktisk folk i parken som bare gikk rundt og passet på, sjekket lekeplassen at det så ok ut og som gikk rundt å ryddet. Og midt i parken stod det en dusj – kan det bli mer perfekt enn som så? I skyggen av de store trærne i parken, fikk vi også tatt opp Linnea litt, så hun kunne slippe synet av vogna si for en stakket stund.
Tiril var en forholdsvis nykommer på de ulike lekene, men Noah syntes det var stor stas å kunne ta henne med seg og være «storebror» for henne også. De var helt skjønne med hverandre på denne turen – Tiril så opp til Noah, og Noah passet på Tiril.
Vi håper selvfølgelig at dette skal være et bidrag til at Marianne og Tom setter igang «vaffelpressa» og skaffer Tiril søsken …men selvfølgelig; På tur med våre tre barn kan jo virke som prevensjon også, så vi får se hvordan denne turen påvirket Marianne – ikke godt å si 🙂
Vi syntes i alle fall det var utrolig koselig å få tilbringe så mye tid med skjønne Tiriltoppen. 11 mnd har den snuppa blitt nå, og er jaggu en aktiv og bestemt ung dame. Så morsom og skjønn… Det blir moro å følge disse barna vokse opp sammen!
Generelt synes vi at barna har vært veldig flinke på denne ferien, alle 4. Det har selvfølgelig blitt litt knuffing og krangling, men ikke mer enn «forventet» med det tempo vi kjørte denne ferien. Det ble ikke mye tid til å kjede seg. Og så synes jeg at alle 4 har blitt sååå mye større ila denne ene uken. Logisk så skjønner jeg jo at det ikke kan stemme, men likevel; Noah har strukket seg og blitt skikkelig stor gutt. Lukas har gått fra å være en liten toåring til å være en snart-treåring som har sluttet med bleie. Tiril har gått fra å være en baby til å være en nesten-ettåring som kjører rundt på lekebiler og er helt med på leken med gutta. Og lille Linnea har bare måtte henge med på lasset, og har nok derfor kanskje ikke blitt «behandlet» som en liten baby. Det var nesten så vi følte oss litt råtne som ikke ga henne litt is også… 🙂
Det ble ikke noen strandtur på oss, vi koste oss heller med turer til byen, litt shopping, mye is og så litt avkjøling i diverse fontener. Barna var mer enn fornøyd – og særlig Lukas er helt propell i / ved vannet: «Jeg eeeelsker å bade, mamma! Brrrr…» Hvis været her i Oslo blir litt bedre nå, så må vi nok ta noen badeturer for å teste ut denne tøffheten hans. Jeg ser fint for meg at han kan finne på å dykke under på dypt vann og komme like blid opp igjen etterpå 🙂 Storebroren hans er nok mer forsiktig, sånn i forhold til vann.
Derimot da vi var på Gröna Lund, en fornøyelsespark à la Tusenfryd, så var det storebror som viste seg som tøffing nr 1. Han har vært temmelig forsiktig med slike ting tidligere og vurderte hver aktivitet nøye, men han kjørte berg- og dalbane for barn med et stort glis om munnen og da ble mor stolt! (Klikk på bildet for å se Noah glise i første vogn.) Han er jo ikke akkurat proppfull av gener med behov for fart og spenning – med meg og Glenn til mor og far, mener jeg, så da er det moro å se at han likevel kan ha glede av slike halsbrekkende stunts.
Det var en ting gutta var skjønt enige om, og det var at det å kjøre gamle biler i snile-tempo og å kjøre karusellen med masse dyr på, det var det beste med hele tivoliet.
Det ble en god del runder med begge deler, for å si det sånn. Selv mor og far joinet (og ble ganske så svimle).
Men selv om lillebror skrek litt på Marihøna på bildet over, så er han heeelt crazy på hopping. Han skal hoppe over alt. Tre trappetrinn – hopp, lett som en plett. Denne gutten har en fremtid som friidrettsutøver i stille lengdehopp, tror jeg. Bare se på bildet til venstre, i farta! Det ser ut som han lander med et mageplask i asfalten, men det er ikke tilfellet. Lander trygt og godt på samlede ben, I promise.
Linnea hang med på alt vi gjorde denne ferien, men det betydde selvfølgelig en god del «vogntid» for den lille frøkna. Moren forsøkte å kompensere for hennes manglende leketid ved å shoppe mange fine klesplagg til henne på Zara, og jeg vet at hun syntes det var et helt greit bytte (hvis dere ikke har merket det, så har jeg fått dilla på Zara i det siste). Merkelig hvor artig jeg synes det er å shoppe til denne frøkna egentlig. Ikke bare klær, men alt mulig stæsj som deilige tepper, praktiske plastbokser og fiffige leker. Kanskje fordi jeg vet dette er siste babyen vi skal ha? Fordi hun er en jente, så mamma vil skjemme henne bort litt? Anyways, moro er det! Og kursen er jo så bra, så Sverige er billig = fornuftig shopping.
Etter hver dag ute, hadde vi en fin tur gjennom den tidligere nevnte parken foran oss, for å komme oss hjem. På kveldstid ble denne parken benyttet til litt andre ting enn å dagen – det er nemlig ikke like strengt med drikking på offentlig grunn i Sverige som i Norge, så det var en god del folk som festet i parken. Og massevis av folk som kombinerte en god fest med litt kubb-spilling. Dette fasinerte gutta veldig, og de satt seg rett ned på gresset og fulgte med. Til alle deltakerenes store glede. «Va fan, vi har publik!» Noah og Lukas likte også godt å slå seg ned ved skaterampen, hvor gutta tok luftige triks …med ølboksen i hånda. Her kunne gutta sittet i timesvis, om jeg ikke hadde dratt de med meg videre. «Sånn der kan onkel Esben gjøre». «Mamma, skateboardet til han ene er litt sakte». Det var selvfølgelig ikke et sakte skateboard, men en nybegynner oppå skateboardet – så jeg var glad han ikke sa det alt for høyt. Noah sa også at han ikke turte å skate akkurat nå, men det skulle han tørre når han ble stor ….så onkel Esben har nok en mulig partner in crime her 🙂
Forresten – en ting som ble en viktig del av programmet vårt så og si hver dag, var en tur innom Espresso House.
De vi bodde hos hadde en fantastisk Nespresso-maskin, så nå vurderer Glenn og jeg seriøst å skaffe oss noe liknende. Det er merkelig hvor mye glede og lykke man kan føle når man setter seg ned med en strålende kopp god kaffe… Greit, jeg innrømmer det – jeg har blitt en skikkelig kaffekjerring. Sukk…
Glenn og jeg har funnet ut at våre matkostnader kommer til å bli sky-high når Linnea skal begynne med fast føde. Noah og Lukas var nemlig veeeldig opptatt av babymaten til Tiril og stod og tigget som to hundehvalper ved hennes måltider, for å se om det ble noen rester til de. Og hvis vi skulle skjemme de bort litt, så kjøpte vi egne babymatbegre til de to – og da var de i himmelen. Merkelig greie, særlig Noah – som hater at middagen hans blandes på tallerkenen hans. Babymat derimot, det er heeelt okay. Weird…
Det ble lite tid til barnetv før legging for gutta boys, for da var vi gjerne ute på tur eller på vei hjem fra noe, men morgenstund har gull i munn, og særlig når man har en 50» å titte på.
Guttene var helt fortapt inni den store tven. Vi får mange kommentarer på vår lusne tv her hjemme, men jeg lover at vi skal kjøpe oss ny snart – bare vi får flyttet til Nesodden. Da skal det
bli bedre bilde her i gården også, om enn kanskje ikke 50»… Tiriltoppen var nok ikke like opptatt av barnetv som det gutta var, men hun koste seg likevel. Krabbet og stabbet rundt, og krabbet bort til Noah om hun skulle komme seg opp noen steder. Kjekt med noen små hjelpere… Hun kommer nok uansett til å kunne blunke seg til alt hun vil her i livet, med de sinnsyke øyenvippene den jenta har 🙂
Her til høyre er tre av mine elsklinger på en liten båttur over til Skansen og Djurgården (i forbindelse med vår tur til Junibacken og Gröna Lund).
Til venstre her, finner dere våre favoritt-reisevenner, Marianne og Tiril, på den samme båtturen. Og helt til slutt, mammas lille øyensten; Linnea, på samme båttur.
Vi var så utrolig heldige med været på denne turen, og vi fikk knapt noen regndråper på oss på hele ferien. Barna gikk kledd i shorts / kjoler omtrent hele tiden, og forholdene lå til rette for både en og to is hver dag. Noah holdt tellingen, men det er klart det måtte bli en god del is, når både mormor og tante Mona sendte med ispenger til begge gutta. Det var stor stas med egne penger i egne lommebøker, men siden de fikk pengene i norsk valuta, så brukte mamma og pappa av sine svenske penger, og så fikk gutta putte pengene på sin sparegris. En god deal for de, synes nå jeg.
Vi har hatt en helt fantastisk uke, og takk til Marianne og Tiril for eksemplarisk reisefølge – og selvfølgelig takk til Charly og hennes familie for utlån av deres helt fantastisk hjem! Dette gjør vi gladlig igjen, vi ble absolutt ikke lei av Stockholm og føler vi enda har mer å utforske i den byen. Oslo virker jaggu puslete og kjedelig i forhold…
Men likevel – borte bra, men hjemme best! Guttene var helt i hundre da de kom hjem til sine egne rom, sine egne leker, selv sofaen kommenterte de («åååå, sofaen min!») – så det er nok noe med det å være hjemme i vante omgivelser hvor de kjenner alt av grenser og regler. Og selv om vi har storkost oss på denne turen, så skal jeg jaggu innrømme en ting; Det å ha tre barn, det er litt av en administreringsjobb. Hatten av til mamma og pappa som har gjort det samme med meg og mine søstre. Jeg er ikke enig i den der greia med «en er som ingen, to er som ti og tre er som ….ett-eller-annet», men at det er mye som skal klaffe, at det er tre kilder til «utfordringer» (Linnea må ha mat, Noah skal bæsje og Lukas får et anfall av trass – samtidig), gjør jo at man gjerne kollapser i sofaen når alle barna sover søtt. Vi fikk faktisk ikke delt mer enn 1 flaske vin i løpet av den uken vi var der. Ungene ble lagt ganske sent, og vi visste jo at de ikke akkurat sov til kl 10 morningen etter – og med mange planer for dagene fremover, så hadde vi bare behov for litt koping foran den nevnte giga-tven og så hoppe i loppekassa. Men det var helt greit 🙂
For meg og Linnea begynner jo egentlig «ferien» i morgen, da begge gutta skal i barnehagen igjen og Glenn begynner i jobb. Da får vi late dager hjemme med lesing av bøkene jeg planla å lese ila sommeren, kosing i senga til sent på formiddagen og bare ta livet helt med ro. Selvfølgelig, hvis jeg ikke får lopper i blodet og legger massevis av planer om kafebesøk og trilleturer da. Kjenner jeg meg selv rett, så er det vel ikke særlig lenge jeg klarer å ta livet med ro. Men vi får se. Vi håper uansett på litt finere vær enn vi har ute nå (det ser jo ut som høst, for pokker!), og så sier vi at sommeren enda er ung…
Fortsatt god sommer til dere alle!!!
Hozzászólások