I går var det duket for enda en tur på Latter på Aker Brygge, Oslo. Søster Marianne var enda mer engel enn vanlig og stilte opp som barnevakt for 2 stk prikkete barn og 1 stk blid prinsesse på veldig kort varsel. Denne byturen var med gode venner (takk for sist, Tanja og JC!) for å se på en gammel kjenning, Dagfinn Lyngbø. Gammel kjenning er muligens å ta litt hardt i, men det føles nesten sånn ettersom jeg ‘oppdaget’ Dagfinn mens jeg studerte i Bergen for skummelt mange år siden og har sett mange show med han etter den tid. Klippet under er en av vitsene fra de første showene jeg så med Dagfinn.
Vi møtte vestkantvennene vår på Fridays for en bedre middag før showet og fikk etablert noe sannheter allerede der;
Kontanter er penger som aldri kommer inn på kontoen igjen, så de kan ikke regnes med i totalsummen over hva man har disponibelt. Med andre ord; Har man cash, kan man bruke det på hva som helst – det er allerede ‘brukt’ i det de blir tatt ut av minibanken.
Konserter er enten ‘strålende’ eller ‘helt ok, men ikke noe mer’ og etter mye drodling over bordet kom vi frem til at det som skilte de gode fra de dårlige var kommunikasjonen med publikum og variasjon i låtene. Oasis på Quart’n og Shakira i Mexico var eksempler på de dårlige konsertene og Prince i Oslo Konserthus og Lenny Kravitz på Kalvøya var av de fantastiske.
Konsumerer man alkohol så sjelden som vi (dessverre) gjør, så merker man faktisk at man blir litt beruset av selv en ussel liten Corona. Med lime. Kanskje det var limen som sin skyld? Mulig den var dynket i sprit. I så fall skylder jeg på Fridays.
Vi svinset videre inn på Latter, satt oss godt til rette på rad 2 og noterte flere sannheter;
Veldig skummelt å skulle sitte på rad 2 i møte med en standup-komiker! Bare et glimt i riktig retning til feil tid og vips – man sitter i saksa. Ekte Mannen satt som på nåler, men heldigvis satt Geir på første rad og tok seg av oppmerksomheten til Dagfinn. Geir var en anonym kar fra Haugesund som nektet å si hva han jobbet med og det klarte Dagfinn å få mye moro ut av!
Dagfinn får meg til å bli en av de slitsomme, masete kjerringene som ler alt for høyt av alt for mange ting gjennom hele forestillingen. Jeg knakk sammen av det meste han sa, jeg ble støl i kjevemusklene og tårene trillet.
Vi fikk en fornuftig og rasjonell forklaring på hvordan Jesus klarte å gå på vannet.
…men den forklaringen (og tusen andre gode poeng) skal jeg spare for dere som enda ikke har sett showet. Løp og le!