Jeg føler behov for virkelig å klype meg selv i armen nå. Hardt.
En ting er det at jeg har bestemt meg for å starte for meg selv. Å drive et selskap fra A til Å med alt det innebærer av utfordringer og gleder. At jeg har funnet mitt lille hjertebarn, noe jeg tror på – og som jeg nå skal forvandle til omsettelige timer jeg skal selge til firmaer som vil lære. Lære, prøve og feile – for forhåpentligvis legge grunnlag for god kommunikasjon, på en eller annen måte.
Men – en helt annen ting er at jeg i går sikret meg min kunde nummer to. Et nytt firma som ønsker å se på mulighetene sine ved å benytte seg av sosiale medier og som ønsker at jeg skal være den personen som skal tenke, vurdere og anbefale løsninger for de. Kunden heter Office Team og grunnen til at jeg klarte å sikre meg denne kunden i mitt første kundemøte med de, er uten tvil det at jeg allerede har en relasjon til deres daglige leder. Vi jobbet sammen tidligere og ble gode venner. Det er mange år siden vi sist så hverandre, men takket være sosiale medier som facebook, er vi nogenlunde oppdaterte på hverandres liv. Så – da denne daglige lederen ønsket assistanse i forbindelse med at han ville gi selskapet sitt muligheten til å kommunisere via sosiale medier, tok han kontakt med meg. Og jeg vil naturligvis gjerne hjelpe de! For Home & Cottage vil jeg knytte sosiale medier opp til deres B2C-virksomhet (business to consumer), mens for Office Team så vil utfordringen ligge i å kommunisere i forhold til deres B2B-virksomhet (business to business). To forskjellige utfordringe og jeg skal få lov til å bryne meg på begge to i 2010. Er det rart jeg kjenner behov for å klype meg selv i armen?
For å være helt ærlig, så føles dette litt som å jukse. Jeg er selger i sjelen, jeg har jobbet som selger og salgsleder i mange år og jeg vet hva slags innsats man må legge i for å oppnå de virkelig gode salgsresultatene. Det at jeg nå har sikret meg mine to første kunder allerede, uten egentlig å ha prøvd i det hele tatt, det kjennes litt ut som juks. Det har gått litt vel lett og jeg har tatt meg selv i å tenke at dette nok ikke kan være representativt for mitt marked eller for mitt selskap.
Men, sånn skal jeg rett og slett ikke tenke lenger – jeg setter en stopper for dette her og nå og dere er mine vitner! Jeg fikk en kommentar på facebook i går, av nok en tidligere kollega, som virkelig fikk meg til å tenke. Jeg ble glad, rørt og satt med tårer i øynene – men så gikk det en liten faen gjennom meg også; Hun har jo faktisk rett! Min tidligere kollega skrev (i forbindelse med at jeg hadde sikret meg kunde nr 2); Veldig bra, Astrid – nå får du gevinst for alle årene med god service, proaktiv kundefokus og leveransevilje! :o) Well done! Aller først; Takk for en utrolig hyggelig tilbakemelding, Ina! Og så; Etter litt tankevirksomhet, så innså jeg at Ina med de få linjene klarte å sette ord på en følelse jeg har gått med en stund nå. Ting faller på plass. Mine tidligere erfaringer, både i jobbsammenheng, i frivillighetsarbeid, i sosiale lag, i skolesammenheng, i hobbyer – disse tidligere erfaringene er som puslespillbrikker hver for seg. Noen av de har passet sammen tidligere også, i alle fall nogenlunde – utdanning og jobb for eksempel. Men det er først nå at det føles som alt passer sammen.
Jeg har alltid vært en som har vært opptatt av å hjelpe andre. Forsøke å yte god service og finne gode løsninger, både privat, som skolekompis og som arbeidskollega. Det har krevd sin tid og det har til tider vært vanskelig for meg å prioritere, men dette har resultert i økt læring for min egen del og jeg har aldri funnet det unyttig.
Og nå kjennes det ut som alt får en mening. Relasjoner, både private og profesjonelle, som jeg har investert tid på fordi det kjennes rett og riktig, fordi jeg tror på at det aldri er feil å investere tid i gode relasjoner og gode mennesker – disse relasjonene er og blir viktige for meg nå. I tiden fremover, som selvstendig næringsdrivende. Nå høres det kanskje ut som jeg kynisk har ‘spart på’ mennesker i de foregående årene, med intensjon om ‘å bruke’ de nå som selvstendig næringsdrivende, men det er naturligvis ikke poenget mitt. Poenget mitt er mer i retningen av at joda, det lønner seg å være snill og god mot folk – alltid.
Mener dette er det de kaller karma og er det noe jeg tror på, så er det akkurat det; Karma. Vær god mot andre og du vil få det godt – både med deg selv og at gode ting vil skje med deg. Sånn er det bare. Heldigvis!