Uken starter med en strålende mandag i Oslo …og meg liggende avslappende på sofaen med nyeste KK. Tar på å ha en aktiv helg, merker jeg. Var på 30-årslag hos Hilde lørdag (utrolig koselig, og til alles overraskelse så holdt høygravide Astrid ut lenge og var ikke hjemme før kl 0030!!!), og sjekket ut min søster og Toms nye leilighet søndag. De har nok gjort et kupp, for den var utrolig fin. Med litt maling på veggene, nye møbler overalt (som rikingene selvfølgelig har råd til!) og litt hjemmelig sjarm, så kommer dette til å bli drømmehjemmet deres på 1-2-3.
Glenn drømte forresten at jeg fødte i natt. Eller det vil si, fødselen startet, men så målte legene bekkenet mitt og det var visst for lite, så det ble keisersnitt igjen. Så gjenstår det bare å se om Glenn er sanndrømt da… (Ikke med hensyn på datoen selvfølgelig, for jeg har IKKE født i natt, men med hensyn på keisersnitt vs vanlig fødsel). Jeg tror personlig dette var en ønskedrøm fra Glenn sin side, for han er nok pisseredd for at jeg skal føde vanlig, få sinnsyke smerter og hyle som en stukket gris (han har da sett på amerikanske filmer!) – uten at han kan gjøre noe for meg. Søtt nok det, men selv håper jeg nå på en enkel, relativt rask og grei fødsel – akkurat sånn som mamma skryter på seg. Jeg vil jo helst føde vanlig… 🙂 Uansett, i morgen skal jeg på ny kontroll hos jordmor, så det blir spennende å se om lille Lukas har festet seg ordentlig ned i bekkenet, og om hun kan se om «noe er på gang» eller i alle fall er rett rundt hjørnet…
Og en liten «formaning» til alle småbarnsforeldre, sånn på tampen; Ikke la barn spise mat og løpe rundt samtidig. Jeg vet, dette er jo elementert, men allikevel så veldig fort å overse eller tenke at «joda, men det skjer jo ikkeno». Det opplevde nemlig vi i helgen… Vi innviet faktisk den nye leiligheten til Marianne og Tom med at Noah satt eple i halsen, ble blå i ansiktet og prøvde å si «mamma» uten å få frem en lyd – mens jeg da la han over knærne mine og dunket han mellom skulderbladene (dette har jeg lært fra ett sted, husker bare ikke hvor). Det funket – heldigvis! – men tok myyye lenger tid enn når han satt en liten gulrotbit i halsen for lenge siden, så selv om både Glenn og jeg var ganske rolige og beherskede når det stod på, så ble vi temmelig kvalme og shaky etterpå… Så, pass på de små! Det er jaggu fort gjort å gå fra sunn og frisk til blå og lilla… For å vise alle at Noah er frisk som en fisk igjen, legger jeg vet et lite bilde av han her i bloggen.
Og heeelt til slutt: GRATTIS MED DAGEN, Wenche!!! Wenche fyller 30 år i dag, og dagen har allerede blitt feiret stort sammen med Silje. Håper du likevel får en strålende dag i dag, med masse ballonger, kaker og krem! 🙂