På tide å oppdatere litt igjen, vel… Har vel enda ikke helt fortstått alle mulighetene i denne bloggen, men å skrive en liten oppdatering her i ny og ne, skal jeg da alltids klare.
Nå begynner det å nærme seg termindato for når Noah skal bli storebror og vi skal få en ny, bitteliten baby inn i leiligheten. 05.10.05 er en fin dato det, men jeg tror selv at den egentlig skulle vært minst en uke tidligere, og vips – da er det skummelt nærme. Ikke en mnd engang… Både Glenn og jeg snakker endel om at vi virkelig ikke er i nærheten av å være så godt forberedt denne gangen som vi følte vi var med Noah. Både mentalt og praktisk… Ang det praktiske så har jeg nå lagd endel fine lister med ting som må gjøres, og det hjelper jo litt. Gjenstår bare å gjøre det som står på listene 😉 Men det mentale… Tror nok ingen av oss forstår helt at vi skal få en helt liten baby i leiligheten igjen. Og hva det egentlig betyr… Ser for det første for meg at vi skal få en Noah-kopi, som skal være like enkel og grei å ha med å gjøre som han, i tillegg til å se helt ut som han. For det andre, så ser jeg for meg at vi skal få en baby som er minst 4-5 mnd. Nyfødt husker jeg nesten ikke hvordan ser ut eller oppfører seg. Håper det er som å sykle, man glemmer det egentlig aldri – og når vi står der med vidunder nr 2 i hendene, så føles det helt naturlig …igjen. Det var jo det det gjorde med Noah – men nå kan jeg nesten ikke skjønne at jeg turte holde han når han var så liten. Ser på bilder av han som nyfødt og kjenner han nesten ikke igjen. Skulle tro det er hundre år siden han var så liten, men gutten er jo ikke 2 år engang. Mora glemmer visst veldig fort….
I alle fall – skal på ultralyd på Ullevål den 8. september for å se om han ligger i seteleie (som Noah gjorde), og i så fall blir det keisersnitt noen dager etter det, har jeg forstått. Ligger han ikke i seteleie med med hode ned og alt ser bra ut, så skal jeg visst få oppleve hvordan det er å føde ut en baby… Har hørt diverse historier om det, og må si jeg både gleder og gruer meg. Tror nesten Glenn gruer seg mest til en evt vanlig fødsel – sikkert fordi han da regner med at jeg forandrer meg til Verdens Skumleste og Slemmeste Monster! hehehehe 🙂 Ikke sikkert det er så langt fra sannheten, hvem vet?
Nei, nå skal jeg straks få Hilde på besøk på lunsj her, så jeg får slenge meg rundt.
Vi høres!