Dager som i dag, fra start til (snart) slutt, de vil jeg gjerne ha mange, mange flere av!
Så enkelt kan det rett og slett oppsummeres. Dager som inneholder flust av det jeg liker aller best, og i tillegg gjør at et par viktige punkter på min mentale todo-liste blir unnagjort, det er de aller, aller beste dagene. Ettersom jeg både har hørt og lest at man skal trekke frem det man vil ha mer av, og ikke snakke høyt om det man ønsker mindre av, så vier jeg hele dette blogginnlegget til å fortelle om dagen min i dag og håper det gjør at jeg får mange, mange flere slike dager!
Dagen min begynte faktisk ikke før 10:45 – og det i seg selv kan naturligvis være utgangspunktet for hele dagens ekstremt positive vinkling. Ikke vet jeg. Småtrollene stod opp og så på barne-tv og eldstebror Småtroll laget frokost til dem alle tre. Som den flinke gutten pleier å gjøre i helgene (ja, vi er heldige!). Og som kjent for småfolk er; kan man kose seg med morgenbarnetv, ha god mat i kroppen og sine søsken rundt seg, så gjelder det å kose seg så stille som overhodet mulig slik at sovende foreldre ikke våkner og beordrer tven (og kosen) avslått. Og vips så er klokken 10:45.
I utgangspunktet ble det at dagen startet såpass sent, en sur strek i regningen. Planene for dagen var virkelig mange og det var dermed ikke tid til å ligge på latsiden. Noen vi altså likevel gjorde. Jeg er likevel sikker på at både EkteMann-kroppen og Husfru-kroppen hadde særs godt av en lang reboot, for kvelder hvor vi ikke har vært i seng før 1-2 på natten har helt klart vært i overtall de siste ukene – og noen ganger må man hente seg litt inn igjen. Deilig var det i alle fall!
Etter en lang, deilig frokost (definisjon av måltidet er relativt; frokost for oss voksne og lunsj for alle andre normale), puttet vi pysjkledde Småtroll i fleecedresser og støvler, og kom oss ut i hagen. Etter å ha bodd her i nå over 2 1/2 år, går justeringer i hagen helt klart i etapper. Denne våren fikk vi ikke fyllt opp kjøkkenhagen med alskens go’saker, men denne høsten skulle jeg jammen meg få tulipanløker i jorden! Og som sagt, så gjort!
Etter kyndig veiledning, strålende service og ikke minst; en god porsjon velmenende tvang fra Line på Solfang («Astrid, nå må du komme og kjøpe løk om du skal ha sjanse til å få de i jorda før tæla kommer!»), fikk vi endelig sikret oss noen gode poser med tulipanløker i uken som var. Denslags vakkerheter kan man ikke la gå til spille, så i dag utgikk den mye omtalte søndagstreningen til fordel for hagearbeid. Nok en ting som kunne fått meg til å surne, at jeg ikke fikk trent som jeg hadde planlagt, men nei – denne dagen var ikke laget for surhet. Hagearbeid i halvannen til to timer kvalifiserer jeg lett som fysisk aktivitet, og dermed var vi ferdig med den dårlige samvittigheten.
Med god hjelp fra alle Småtroll, EkteMann og en Fin Fetter fikk vi unna absolutt alle prosjektene! Det er helt vidunderlig at Småtrollene nå har blitt så store at deres «Kan jeg få hjelpe til?» faktisk betyr hjelp for vår del også! Ikke alt for lenge siden hjelp fra Småtroll betydde ett skritt frem og to tilbake (koselig det også!), men i dag har de virkelig hengt i stroppen!
Vi har fått sommerplanter og tomatplanterester opp av jord og krukker, grafset i jord, laget nytt bed og lagd renner vi har plantet tulipanløkene i. Vi har raket løv, kastet søppel og ryddet plantebord. Stauder jeg fikk av fine venninner i vår (som for eksempel Ingunn – sjekk hennes fine blogg her!), som har fått kose seg i bøtter og krukker på den nye terrassen vår, har nå blitt plantet over i nye bed – klare til å leve videre neste vår.
Og akkurat da EkteMannen var som strengest og beordret hele familien VU inn for å ordne og pynte oss til en familiebursdag i nabohuseet, da ble jeg som trassigst. For det første kjenner jeg familien vi skulle i bursdag til og de er ikke videre kjent for å være klare til avtalt tidspunkt. De er mer kjent for å være blide og greie og se gjennom fingrene på folk som kommer bittelitt for sent, muligens fordi det gjør at de selv føler seg litt bedre i forhold til sin egen forsentkomming. Og for det andre så er det stor forskjell på å få gjort nesten alt det man skulle ønske i forhold til hage, planter og løker før en ny hektisk uke setter igang – og det å få gjort alt det man skulle og kanskje enda litt til! Jeg bestemte meg raskt for det siste alternativet og effektiviteten boblet.
I tillegg til fine tulipanløker hadde jeg nemlig også sikret meg svibler og amaryllis fra Nygårds Have her på Nesodden. Og ikke nok med det; etter kino på Colusseum i går (mer om den i morgen), sikret jeg meg en liten kasse med fin reinlav. Har man gått gjennom hele Oslo sentrum med en kasse reinlav, vil man ikke at den skal gå til spille pga mugg og annet tull. Så enkelt er det med den saken og avgjørelsen var tatt.
Jeg hentet frem krukker og glass, en lysholder og en sinkboks – her skulle det plantes. Bildene i dette innlegget er altså resultatet av mine intensive og effektive minutter ute etter at resten av familien VU hadde gått inn for å gjøre seg bursdagsklare. Jeg sier meg godt fornøyd med resultatet, jeg – og gleder meg til sviblene står i full blomst!
Ettersom sviblene ikke trenger å stå i mye jord (om noe jord i det hele tatt), har jeg lekt meg følgende metode; lecakuler i bunn av hvert av stedene jeg ville «plante», blandet med det lille som er av jord rundt løken, satt løken oppi – og så pyntet med reinlav rundt. Jeg elsker å jobbe med reinlav og det er mye takket være en annen blogger, nemlig Kari med den fine dekorasjonsbloggen AtelierKari. I fjor kom hun hjem til oss og lærte meg og Småtrollene hvordan vi kunne dekorere med blant annet dette fine materialet. Noe av det jeg liker med reinlav, er at det er lyst og at det tørker uten å forandre fasong eller utseende. Det blir sprøtt og hardt, men det ser akkurat likt ut som det gjør når reinlaven er myk og formbar.
Etter at både hagen ute så ok ut, og vi hadde noen nye elementer å pynte inne med, var det å bare å kaste seg rundt; nå var det tid for bursdagsfeiring av Småtrollenes tremenning! Og når familien samles blir det både kos, latter, baluba, god mat, gode historier og god stemning! Akkurat slik det bør være! I dag hadde også kjær tante og onkel kommet hjem fra feriestedet sitt nordpå og jeg fikk overrakt den nest siste av pakkene fra bloggens give away! Hun vant to pakker Pukka-te og det er noe jeg vet både hun og onkel liker godt, så da varmer det godt et giverhjerte naturligvis!
Småtrollene stupte i seng etter selskapelighetene, EkteMannen tok seg en tur med joggesko og refleks, mens Husfrua kunne sette seg til med et hvitvinsglass, Melody Gardot på anlegget og energi til å få unna litt jobb før en ny uke setter igang. Det er virkelig noe fullstendig fantastisk med å gå en ny uke i møte, med en følelse av å være forholdsvis ajour med de viktigste oppgavene. Det anbefales! Og skal etterstrebes her i vårt VU også…
Som belønning til meg selv for en slik dag og etter et par timers kveldsjobbing, skulle jeg sette av tid til svibelblogging. Som sagt, så gjort! Dager som i dag, er dager da jeg er fullstendig overbevist om at jeg hadde taklet enhvert utfordring på strak arm. Dager som i dag, er dager jeg føler meg som WonderWoman og SuperGirl, i ett! Såklart har jeg dager hvor jeg absolutt ikke kjenner meg super eller vidunderlig i det hele tatt, men da er det ekstra godt å ha dager som i dag se tilbake på, ikke sant?
Håper DIN søndag har vært vidunderlig og super
– og at kommende uke blir like så!
♥