På denne dagen pluss en uke for et år siden (henger du med?) satt jeg med tårer i øynene. Jeg hadde nemlig akkurat fått en utrolig fin julegave av min tante; Kjære bestemor sin gamle oppskriftsbok. De første oppskriftene i den boken er datert helt tilbake til 1920 og bare tanken på at min søte, snille bestemor har stått med den boken, notert lure tips og triks i margen og kommet frem til de aller beste oppskriftene, gjør meg varm og god i hjerterota og til og med litte granne stolt. Min bestemor døde dessverre alt for tidlig, så de minnene jeg har om henne er fra jeg var ganske liten, men minnene er der likevel. At hun alltid hadde tid til oss barna, at hun alltid lagde noe mat, at hun heklet fine ting og at hun var så inderlig snill. Akkurat sånn bestemor jeg drømmer om å bli om en god del år frem i tid…
Men i alle fall – siden jeg fikk denne boken i fjor på julaften, fikk jeg naturlig nok ikke brukt den til fjorårets julebakst. I år har den definitivt vært med meg. Aller først i kveld var det tid for krumkaker. Vi bruker det både som ‘skål’ til multekrem som dessert på julaften, men også som småkaker som vanlige kremmerhus ellers i julen. Oppskriften til bestemor var helt fin å bruke, røren ble perfekt og de smakte godt, uten at de var alt for søte. Det er mulig de er litt for tykke etter min mors idealer, men sånn ble de i år og jeg er riktig så fornøyd.
Da krumkakene var i boks, var det bare å kaste seg over tjukklefseoppskriften. Mamma har arvet mormor sin takke, og jeg husker bestemor bakte de deiligste tjukklefsene på en tilsvarende som hun hadde. Mulig jeg husker feil eller at jeg tillegger min bestemor ting nå, men det er et trivelig minne, så da holder jeg på det. Deigen til tjukklefsa er en smule mer plagsom enn krumkakerøra, i form av at man får en litt tjukk røre og så må man bruke mye mel ved utkjevling av lefsene. Mye klin på hendene og mel flyvende over hele kjøkkenet. Men etterhvert så syntes jeg vi fikk teken på det (ja, Ekte Mannen ble innkalt til tjeneste), og det er noe utrolig koselig ved det å stå over takken og lage lefser helt fra bunn av. Nå skal de pakkes i plast og tas med til Nesodden allerede i morgen, siden de skal få bo i fryseren der.
Jeg gleder meg til ungene blir så store at vi kan lage gode, koselige tradisjoner rundt denne baksten også, ikke bare pepperkakebakingen.
Ah – to ting til jeg kan hake av på tavla mi, bedre blir det ikke. Nå gjenstår å kjøpe noen få julegaver, lage litt flere julegaver, vasking av huset på Hellvik, litt mer baking og laging av marsipan og fløtekarameller – så tenker jeg alt er lagt til rette for en koselig jul, jeg…