Jeg har tidligere sagt litt om hva jeg synes om vestkanten, men jeg skal absolutt ikke stikke under en Arne Jacobsen-stol at det rett og slett bor endel hyggelige folk der. For eksempel min gode venninne Goda og hennes søte familie; Herman (3), Fredrik (5) og Gale Geir Nordby. Noen reagerer kanskje litt på at jeg kaller noen gal, men dette er sånn go’gal. Og jeg synes uansett jeg har mitt på det tørre i forhold til å kalle akkurat denne karen gal, siden bevisene er sikret: Både bevis 1 og bevis 2.
Grunnen til at Geir, og for så vidt resten av familien, er litt ekstra gale for øyeblikket, er at Geir og hans arsenal av damer, har vunnet the double i fotball. Det er bare å ta av seg den imaginære hatten og bukke og nikke og neie seg i støvet. Både seriemestere og cupseier er helt fantastisk!
For de av dere som ikke kan få nok av Geir (hvem kan vel de?); Han synger helt fantastisk, bare klikk her og hør!
Og for å være på den litt seriøse siden, så må jeg si at det er utrolig hyggelig at Røa vant. Ikke fordi jeg er spesielt oppdatert på fotballfronten eller fordi jeg er dypt engasjert i vestkantfotball, men mer på grunn av noen av menneskene bak denne seieren. Goda og Geir har to skjønne gutter, et hektisk liv med enormt mange aktiviteter (fotball, svømming, barneidrett og mye, mye mer) – så det er klart at både Geir og Goda ofrer mye for å kunne investere så mye tid og ressurser i disse fotballjentene. Og da er det rett og slett fantastisk at de oppnår så mye, at Geir kåres til Årets Trener – og at han takker Goda i sin takketale. Jeg synes egentlig Goda burde fått sin egen pris; Årets FotballKone & SuperMamma!
Grattis begge to!
…og god bedring! Jeg regner med at formen er så-som-så etter gårsdagens bankett…