Full kontroll?

Jeg er nok en kontrollfreak.

Selv mener jeg at jeg er en akkurat passe, helt på det jevne, kontrollfreak. En som ikke er opptatt av kontrollen i seg selv, men bare fordi det er helt nødvendig. Fordi det er enklest sånn. Jeg tenker at jeg ikke er en sånn hysterisk kontrollfreak som får hetta av impulsive handlinger og som får et positivt kick av å kontrollere andre mennesker.

Men kanskje er det nettopp en sånn kontrollfreak jeg er? En hardbarka, krevende og kontrollfreak?

En ting som er helt sikkert, er at jeg bruker mye tid og energi på å jakte på kontroll. Eller – det er vel riktigere å si at jeg jakter på den berømte oversikten. Jeg delegerer gjerne bort oppgaver jeg, om jeg har oversikt nok til å vite hva jeg kan delegere.

Huset vårt for eksempel. Det har jeg overlatt i EkteMannens og vår fine vaskehjelp sine hender. Uten problem, faktisk. Jeg går ikke etter og sjekker for støvkorn med fingeren og jeg klager ikke på hvordan klærne er lagt inn i klesskapene. Men om jeg hadde hatt tid… Om jeg hadde uendelig mengde av tid og energi, ja – da skulle det vært brettekanter, fargesorteringssystem og det skulle ikke ligget et plagg noe sted som ikke hørte hjemme der. Jeg skulle til og med lagd et system som gjorde slik at når klær ble for små til eldste Småtroll, så forflyttet det seg automatisk til mellomste Småtroll sin skuff. Deretter videre til prinsesse Småtroll – og derifra; rett i fine, gjennomsiktige IKEA-sekker som, helt av seg selv, gikk avgårde til de som trengte det mest.

Sånt som det hadde jeg helt sikkert fikset å få på plass, om jeg bare hadde oversikten. Og tid. Og energi.

Mitt eneste bidrag til huslige syssler for tiden, er blomstene i dette innlegget. Det er da noe, eller hva?