I dag hadde Linnea og jeg en en veldig koselig trilletur down town Oslo med Tanja og lille Jessica, og etter kaffe i Spikersuppa, litt shopping på Steen & Strøm, skiltes våre veier på Nationalteater – hun skulle vest og jeg øst. I inngangen ned til tbanen, sitter det en tigger med et skilt som jeg tilfeldigvis merker meg: «Jeg bor på gata. Sliter. Jeg tigger i stedet for å stjele». Og rett før jeg går forbi denne unge tiggeren, så hører jeg en eldre mann si noe til han idet han går forbi. Jeg tror nesten ikke det jeg hører… «Det går an å skjerpe seg, vet du!» Akkurat idet han gikk forbi slang han fra seg den kommentaren, og tenkte å tusle uanfektet videre. Heldigvis var dette en oppegående tigger, som spratt opp og konfronterte mannen. Mannen gikk videre og hadde ingen intensjoner om å forklare sin kommentar eller ta en diskusjon, så tiggeren måtte løpe etter han og stille seg foran han for å få sagt hva han mente: «Hva faen mener du med en sånn kommentar? Du vet ingenting om meg. Har du bodd på gata fra du var 6 år? Har du vært narkoman?» Det var det jeg fikk med meg… Må jo innrømme at jeg syntes det var en litt ubehagelig situasjon, der jeg kom med Linnea rett bak denne konfrontasjonen – men jeg hadde aller mest lyst til å stoppe og si meg ekstremt enig med tiggeren. Man kan mene hva man vil om tiggere i Oslo sentrum, men det er en ting å ha en personlig mening om det – og en helt annen å lire ut av seg nedlatende, frekke kommentarer til folk man ikke kjenner! Til slutt tuslet mannen og dama videre, en smule rystet sikkert, mens tiggeren diskuterte kommentaren høylydt med andre tiggere. Det jeg angrer aller mest på, var at jeg ikke fikk surret meg til å si hva jeg mente til mannen når han gikk forbi meg… Akkurat de sekundene skulle jeg gjerne hatt på nytt.
Commenti