• Astrid Valen-Utvik

Fin fredag med spennende muligheter!


Dette er en del av jobbytteprosessen som jeg elsker! Uformelle jobbkaffemøter, formelle intervjurunder, kommunikasjon med nettverk, innsamling av inntrykk om de ulike firmaene, avklaring ift hva slags kompetanse jeg kan tilby firmaene og hva de kan tilby meg av utfordringer og arbeidsoppgaver. Utrolig spennende! Jeg tror på at jeg ender opp der jeg skal ende opp, der jeg kan gjøre mest nytte for meg og der jeg får mest igjen for å være – så om et enkelt møte ikke ender opp i fast ansettelse, så er det langt fra verdens undergang. Da er jeg allikevel blitt en relasjon rikere, en erfaring rikere og mest sannsynlig vet jeg mer om hva jeg passer til og hva jeg ikke passer til.

Og nå skjer det altså ting!

Tidligere i dag tvitret @ElisabethAsser at hun trengte en person til sin avdeling. Jeg forstod det som en stilling i ColorLine sin internettavdeling (bare det å ha en internettavdeling appelerer til meg) hvor de trengte en person som skulle ha en kommunikasjonsrolle og gjøre webanalyser. Jeg svarte Elisabeth at om hun ville vurdere en som kan og vil, men som har arbeidserfaringen fra et helt annet felt, så var jeg klar for kaffe når som helst. Etter litt frem og tilbake ble det avtalt at jeg skulle sende henne min cv og litt informasjon om meg selv, så skulle vi ta en kaffe til uken. Dette er en dame jeg har fulgt på twitter en liten stund, men som jeg ikke har kommunisert direkte med før i dag. Er ikke det fantastisk? Nå vet vel hverken hun eller jeg om dette fører til noe mer, men uansett tror det var lurt av henne å slenge ut den meldingen på twitter. Til meg kommuniserer hun med den tvitringen noe veldig vesentlig om ColorLine som selskap, noe om at de er nytenkende og at de er villige til å ta lure sjanser, og det mener jeg er mer verdt enn hundrevis av ord i en annonse i Aftenposten eller på Finn.

Og som det ikke var nok en helt vanlig fredags ettermiddag;

Etter endt FN-arrangment i barnehagen sjekket jeg mobilen og hva var det som lå og lyste på meg i mailboksen der? En mail fra Home & Cottage! De lurte på om jeg ville ha et møte med de om et par ukers tid …mon tro hva jeg svarte på det?

Historien med Home & Cottage synes jeg også er et flott eksempel på hva sosiale medier kan få i stand. Jeg var tidlig ute med å skrive om H&C sine butikker da de ble lansert i januar i år (på bloggen min). Jeg kritiserte de blant annet for dårlig service i butikkene, samtidig som jeg forelsket meg fullstendig i møblene deres. Etterhvert som katalogene til H&C ble lansert, fikk vi stadige små overraskelser som viste at de så på de sosiale mediene som en verdifull kanal. De takket bloggere som hadde skrevet om de (bl.a. meg!), de etterlyste bloggere som hadde «H&C-hus» for å vise dette frem i neste katalog, m.m.

Jeg måtte naturligvis prøve meg på dette hvor de etterlyste H&C-hus. Jeg viste til bloggen, at vi hadde kjøpt masse møbler hos de og at folk kommenterte at vi bodde i et H&C-hus. Jeg fikk en hyggelig mail tilbake om at de skulle ta kontakt hvis det ble aktuelt, men det gjorde de ikke. Et annet hus ble valgt, men jeg hadde samtidig fått en relevant person å henvende meg til for å drøfte en ide jeg hadde fått. Jeg sendte en mail, forklarte hvorfor jeg mente H&C burde ansette meg – og fikk en hyggelig mail tilbake om at de takket for tilbakemeldingene jeg hadde gitt, men de hadde ikke budsjett for flere ansettelser i år. Jeg kunne gitt meg der, men gjorde ikke det. Jeg svarte med å takke for tilbakemeldingen, at jeg hadde fullt forståelse for det, «…men likevel – mulighetene er jo så mange…?» Og nå ble det altså møte på meg likevel – utrolig morsomt! Igjen synes jeg dette vitner om veldig mye bra i måten denne bedriften drives på. Ikke det at alle som ikke vil snakke med meg driver bedriften sin feil, men jeg har lenge ment at norske bedrifter er for dårlige til å utnytte og sikre seg kandidater som er oppriktig interessert i akkurat deres selskap. Og nå ser det altså ut som at H&C er en bedrift som har skjønt verdien av nettopp dette.

I tillegg til disse to henvendelsene, har jeg faktisk et par andre jobbsøknader inne som jeg venter på tilbakemelding på, samtidig som det er et par andre som har kontaktet meg og bedt meg sende CV og noen ord om meg selv. Så ja, det har løsnet nå. Antallet interessante annonser publisert på Finn.no og andre steder har tatt seg opp betraktlig og DN melder også om at 1 av 3 bedrifter skal rekruttere folk i 2010. Dette i kombinasjon med at jeg har vært flinkere til å kaste baller opp i luften, søke på jobber som kan virke interessante og generelt være på hugget – er nok det jeg ser fruktene av nå. Det gjelder å holde seg aktiv!

Jeg har vært forholdsvis åpen på bloggen og i sosiale medier som facebook og twitter om at jeg er på jakt etter ny jobb. Jeg har skrevet noe om prosessen jeg har vært igjennom tankemessig ift det å bytte bransje, ift det å forsøke og få nye arbeidsoppgaver og utfordringene det medfører å ha erfaring fra en type jobb, men ønske seg over til noe annet. Jeg har skrevet om jobbmøter jeg har hatt, mailer jeg har sendt til bedrifter jeg kunne tenke meg å jobbe for og om tanker jeg har hatt ift hvilken rolle jeg tror sosiale medier vil spille i rekrutteringssammenheng tidligere.

Noen kommenterer at de synes jeg er tøff som skriver om dette, om jeg ikke er redd for å jinx’e prosessen eller muligheten som ligger foran meg og om jeg ikke burde avklare dette med eventuelle firmaer jeg skriver om. Men; Jeg tror på åpenhet. Jeg tror på å få budskapet mitt ut til mulige ny arbeidsgiver. Jeg håper at noe kanskje kan lære noe av å følge min prosess eller i alle fall kjenne seg igjen. Og skulle det nå ikke bli noe mer med H&C eller ColorLine, for å bruke de to som eksempler, så kan det også være noe jeg har lyst til å dele med bloggen min. Om jeg blir lei meg, sint, glad, overrasket eller bare en erfaring rikere av dette, så tror jeg det vil være en fin ventil for meg å få kommunisere det med bloggen min.

Jeg er åpen for innspill. Har du noen meninger om hvor åpen man bør være i forhold til prosesser som dette? Jeg elsker dialog (og kommentarer!), så kom gjerne med dine meninger, råd og tips. Alt mottas med stor takk!

Ønsker alle som har fulgt mine skriblerier i gledesrus så langt en fredagskveld, en strålende, fin og avslappende god helg!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.