Gutta mine…
Her kommer en liten oppdatering fra familien Valen-Utvik. Det er så lenge siden sist, virker nesten som år – og i alle fall som umulig å oppsummere, så det orker jeg ikke 🙂 Skal heller forsøke å gi dere en status i forhold til vår lille familie, sånn som hverdagene våre er nå.
Lukas har akkurat fyllt 1 år nå, og ble feiret med brask og bram – både barnebursdag og familiebursdag (samme dag, så vi var totalt utslitt dagen etter, men koste oss fælt på selve dagen!) Han er en skikkelig ‘rakkerunge’, som er ganske forskjellig fra Noah på mange områder. Kaster seg ut fra sofa og seng, skal klatre opp på
alt han klarer (vinduskarmer, kasser, bokhyller, lasteplanet til Tonka-bilene til Noah – for å nevne noe), og er generelt ganske uredd. Man blir kanskje det av å ha en storebror som behandler deg som en likeverdig, og ikke som en liten baby? Lukas er i det store og hele en utrolig smilende, glad og fornøyd unge – så fremt man ikke pusher noen av hans knapper når han er litt sliten og trøtt. Da viser det seg et sinnsykt temperament – lurer på hvilken side av familien det kommer fra??! 🙂 Det går heldigvis forholdsvis fort over, og vi klarer (foreløpig) å bare fnise av det. Han ser rett og slett ut som sinnataggen fra Frognerparken, men ‘dessverre’ for han – så synes vi bare han er søt, og har friskt i minne at han vanligvis ser sånn ut som bildet til høyre:
Noah har også blitt en stor gutt siden sist – fyller snart 3 år, og er ganske så veslevoksen av seg. Vi har nå fått begge gutta i samme barnehage, men i forskjellige avdelinger – rett ved siden av her vi bor, og begge trives veldig godt der. Både Glenn og jeg synes det er veldig koselig å se gutta våre i sandkassa når vi kommer for å hente de, at storebror sitter der og passer på / leker med lillebror. Faktisk har det stått om barnehagen til gutta i Aftenposten, og Noah var avbildet på Aftenposten Aften for en liten tid tilbake. Uheldigvis skulle han selvfølgelig snu seg på det bildet fotografen brukte, men sånn er det vel bare… Ellers er Noah spesielt opptatt av Kaptein Sabeltann om dagen, med god blanding av skrekk og fryd. En høydare var jo besøket vårt i Dyreparken i Kristiansand i sommer, hvor Noah ga alle smokkene sine til Kaptein Sabeltann. I tillegg har Noah sluttet med bleier, lært å kjenne igjen navnene til mamma, pappa, Lukas og selvfølgelig sitt eget, og er travelt opptatt med å telle og regne det meste (og moren gleder seg bare mer og mer til vi kan hjelpe til med lekser!). Ellers – Noah er også utrolig oppmerksom om dagen, og plukker opp det meste vi sier. Sånt blir det mange artige historier av! Neste oppdatering skal inneholde noen sånne historier, promise…
Håper alle har en finfin dag 🙂
Comments