• Astrid Valen-Utvik

En god knert?

ColtPR og Paradox inviterte mamma- og pappabloggere på førpremiere på «Knerten» i kveld, noe jeg har nevnt tidligere, og at jeg synes det er utrolig spennende, fornuftig og nytenkende av bedrifter å bruke bloggere og sosiale medier for det det er verdt, har jeg også skrevet om tidligere og skal derfor ikke gå mer inn på det akkurat nå.

For nå, nå vil jeg si noe om «Knerten»-filmen. Jeg tok med meg min sønn på 5 1/2 år og våre gode venner Laila, 33 år og Emelie, 5 1/2 år. Av hensyn til de to yngste i flokken vår, var vien smule spent ift kommentaren filmen hadde fått av Leder i Ås filmklubb, Frank Ødegaard i gårsdagens Dagbladet.no. Han måtte gå ut av salen 4 ganger fordi det ble for drøy kost for han og han mente at filmen hadde mange unødvendige erotiske elementer.

Nå har vi sett filmen. To stykker på godt over 30 år og to stykker som ikke har fylt 6 år var fullstendig enige. Jeg vil summere opp vår respons på hva Ødegaard har kommentert som følger; Hæ?


Knerten er en helt strålende barne- og familiefilm. Et av mine håp for filmen var at den skulle klare å finne plass til elementer som også appelerte til oss voksne, sånn at det ble en film for hele familien – og det gjorde den virkelig. Jeg tok meg flere ganger i å flire godt, smile lurt til den andre mammaen jeg hadde lurt med meg og enkelte av disse vitsene gikk derfor bokstavlig over hodene på de to snart-seksåringene vi hadde mellom oss i kinosetene.

Noe av det vi likte aller best ved filmen, og som jeg føler meg ganske overbevist om at er regissør Åsleik Engmarks fortjeneste i bunn og grunn, er at de hadde klart å fornye innholdet og tilpasse filmen til livene vi nå lever, tiden vi nå lever i – til tross for at handlingen er lagt (og er tro til) ‘gamle dager’ (som sønnen min kalte det). Om det var i de skumle scenene med drager og skumle, slemme jenter eller om det var i flørtende scener med mor og far, så ble poengene spilt helt ut og gjerne strukket litt i. Det gjorde at det hele føltes mye mer virkelig og nært enn det gjør vanligvis i norske filmer. De skumle scenene var skumle, akkurat så skummelt som jeg tror min sønn ville syntes det var om han hadde opplevd noe tilsvarende. Og de flørtende scenene mellom mor og far, de var akkurat så goofy og teite som de er i virkeligheten (ja, ikke mellom Ekte Mannen og undertegnede nødvendigvis, vi har naturligvis sluttet med denslags for lengst – men hos andre har jeg hørt at det er sånn).

Vi ble redde, vi ble glade, vi lo, vi ble rørt, vi ble trist (og ja, den yngste prinsessen måtte innrømme at hun faktisk gråt! På ordentlig!) og vi ble engasjert. Mye tror jeg har med de fine skuespillerene de har brukt i denne filmen. Det var befriende å se en norsk film hvor ikke Ane Dahl Torp og Kristoffer Joner hadde hovedrollene (no offence til de to) og jeg synes Jan Gunnar Røise gjør en strålende jobb som Lillebrors far. Men den store stjernen i filmen, for min del, ved siden av Lillebror selvfølgelig – det er Pernille Sørensen. Hun tror jeg er et funn for norsk filmindustri og jeg håper virkelig hun fortsetter med å lage filmer, for så ekte, så naturlig og så sjarmerende god synes jeg det er sjeldent man ser i norske filmer.

Men så var det altså Lillebror da. Selveste Adrian G. Smith. Denne karen tror jeg også er et funn for norsk filmindustri. Jeg synes han klarte å spille denne rollen med en utrolig troverdighet. Ikke for kontrollert eller for overdrevent rar, bare veldig ekte og veldig gjenkjennelig. Det ryktes også om at denne karen har familie her på Nesodden, så jeg tror nok eldstemann kommer til å ha med autografboka nært til brystet hver gang vi beveger oss utenfor huset her.

Så, til denne filmentusiasten på Ås; Jeg håper du ikke har klart å skremme noen fra å se denne filmen og jeg håper ikke du har klart å så et dårlig frø i den norske befolkning om at denne filmen her er alt for lite tro mot Anne-Cath. Vestlys univers. For det er den virkelig ikke! Dette er en film som viser det ærlige livet til et par enkle arbeidsfolk og deres barn, og dette er virkelig en film for hele familien.

Som vår eldstemann sa; Å, denne gleder jeg meg til vi skal se en gang til og da må pappa og lillebror få lov til å være med!

Og – som et lite ekstra poeng; Jeg antar at vi kommer til å se alt mulig Knerten-materiell i månedene fremover. Alt fra matbokser til tegneblokker. Fra dvdfilm til bøker. Så, et lite ønske fra min lille sønn; Kan det komme små ferdige Knerten-pinner også, værsåsnill? Helst før jul.

Anbefales på det varmeste, folkens – ta med barn i alle aldre og nyt en fin kinoopplevelse!

1 visning0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle