I dag hadde jeg gleden av å skifte bleie på Linnea. Det gjør jeg jo forholdsvis ofte, men denne bleia var det noe spesielt med. For det første var det Pampers nr 5-bleie, altså alt for store – noe som medførte en god lekkasje. For det andre ville Linnea vise oss at det tar på å ha begynt med fast føde, så hun ga oss en god del av denne faste føden i retur – som en ‘jeg skiter i den derre nye maten’ ytring, tolker jeg det.
I alle fall, der står jeg – på badet, med hendene fulle (bokstavlig talt), og så dukker en liten nese så vidt opp over stellebordet. Ikke den største nesa, men den mellomste av søte neser. Et raskt blikk, og en rask kommentar: «Mamma, det ser ut som pesto!»
Nå er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva pesto var da jeg var 3 år, jeg tror ikke det var oppfunnet engang. Men det gjorde i alle fall det bleieskiftet mye mer fornøyelig.