Har man små barn, får man ofte høre mye rart… Tenkte ta et par episoder fra hverdagen vår med Noah (Lukas har litt begrenset vokabulær enda), og så er det kanskje noen som kjenner seg igjen?
Noah har bursdag 3. desember, og med julen som følger rett etter, blir det ofte til at vi bruker «det kan du ønske deg til bursdagen din eller til jul» når han ymter frempå om racerbiler, gravemaskiner og diverse. Nå har han begynt å bruke dette uttrykket selv, bortsett fra at han ikke helt har funnet ut hvilke ord som satt sammen lager dette uttrykket. Han sier nemlig: «Ååå, mamma den der ønsker jeg meg til!!!» ‘Å ønske seg til’ har blitt et verb, og det er vel noe som burde foreslås for Hegge eller andre sakkyndige?
En annen variant av eksempelet over, er at vår sønn på snart 3 år, nå forhandler på høyt plan med sine foreldre. Tydeligvis bruker vi av og til (eller var det ofte?) følgende argumentasjon; «Hvis du er flink gutt nå, så får vi raskt dratt til mormor & morfar.» FOR – det er ikke sjelden vi får høre om dagen: «Mamma, hvis jeg kan få en kjeks nå, så kan du få være med meg til det hvite huset.» Hvor det hvite huset er, er uvisst, men mor tar helt klart poenget…. Wooops!
En annen litt mer utmattende historie fra hverdagen omhandler gårsdagens middagsmåltid. Alt er bare fryd og gammen, alle 4 samles rundt bordet til deilige fiskepinner, poteter og saus. Noah er veldig opptatt av å velge ut hva han vil ha og ikke minst, hva han ikke vil ha. Men uansett, fiskepinner er noe av det beste han vet, så det skulle han i alle fall ha! …….og plutselig klikker det fullstendig for den unge, lovende…….. Fullstendig rabalder, tårer og tenners gnissel, helt hjerterått og hulkende; «Mamma, jeg vil ikke at fiskegratengen skal gå av fisken!!!!!!» Han ville da ikke at selve gratineringen (hvis det heter det) skulle skilles fra resten av fisken på fiskepinnen, og det var fullstendig krise. Så krise at dette gråt han for i minst 20 minutter ut i middagen. Hvorpå han plutselig stoppet, spiste 6 fiskepinner og var såre fornøyd. Barn er rare!
Jaja, det var et par små historier fra vår hverdag. Vi koser oss fælt med våre to små, synes de vokser skummelt fort og blir stadig sjokkert over hva de får med seg, skjønner og klarer å formidle til oss. Vi gleder oss veldig nå til
juleforberedelser med kakebaking, juleverksted (10. desember – kom på besøk!) og litt mere kosetid med guttene.
Og helt til slutt – vi vil GRATULERE kjære Ole, Sare og storesøster Alva, med deres vakre barn – Luna, som ble født 12. november 2006 – kl 05.05. Masse mørkt hår, gode bollekinn og veldig lik sin mor. De har nå kommet hjem fra sykehuset, og alt er bra med mor og barn. Vi gleder oss ENORMT til å få komme på besøk og dille og dulle med den vakre prinsessa…
Until next time…
Comentários