Min Fabelaktige Fredag førte meg langt, langt inn i Sørkedalen fredag kveld. Anledningen var en konsert med en av mine All Time Favorites, Unni Wilhelmsen, på et sted som bare er kalt Lokalet. Jeg dro med to andre av mine favoritter, Tanja og Hilde (room-mates fra NHH-tiden), og vi følte alle tre at dette var som å komme lenger utenfor Oslo enn den 40-minutters turen skulle tilsi. Tanja fikk flashback til Bygdeungdomstiden i Halden og jeg fikk påminnelse av hvordan fest på Per’s pub på Nesodden var. Lokalet var fyllt med koselige hyttemøbler, stoffblomster, masse furu og ganske mange mennesker i forskjellige varianter. Noen stod klare med Jägermeister-flaska på utsiden av lokalet, andre hadde sminket seg til skrekkelige Halloween-monstre, men flestparten så mistenkelig vanlige ut. Vi var usikre på om vi ble sett på som utenforstående, men det var liten tvil om at det var oss tre …og resten Sørkedølinger.
Jeg fikk på forhånd opplyst om at det var plass til 150 stk i lokalet, og jeg tror nok det var mer enn utsolgt. Til tross for alle disse menneskene – for å få dette til å dreie seg om det det skal; jeg følte at Unni hadde en privat konsert kun for meg. Jeg har prøvd å telle hvor mange av Unni sine konsert jeg har fått med meg, og det ble en god del (minimum 7), men likevel vil jeg si at konserten hennes i går var en av de aller, aller beste! Det ble en intimkonsert av dimensjoner, med Unni i storslag! En nydelig blanding av gamle og nye sanger, fantastiske historier levert fra scenen og i tillegg en god blanding av Unni på gitar og Unni bak pianoet. Piano-Unni må jeg si var en gledelig overraskelse! Unni kunne også informere om at det mest sannsynlig ble en piano-Unni plate på nyåret, så det gleder jeg meg veldig til! Blonde-Unni var slett ikke noe dårligere enn redhead-Unni, overraskende nok 😉
Til dere som enda ikke har oppdaget Unni, eller som bare trenger et lite lykke-øyeblikk;
(Og til dere flinking-bloggere; Jeg vet visst ikke hvordan man integrerer / laster opp en YouTube-video i mine innlegg. Noen frivillige til å lære meg?)
Etter konserten med Unni, følte trekløveren vår egentlig at vi kunne trekke oss rolig tilbake (som de slitne husmødrene vi jo er, vi trenger vår nattesøvn). Det var annonsert at det skulle komme noe standup-greier i etterkant av konserten, men siden de ikke annonserte med navn, antok vi at det var noen lokale Sørkedalshelter. Det var det for så vidt; Dagfinn Lyngbø! Oh. My. God. Vi oppdaget Dagfinn under studietiden på NHH, så dette ble nesten creapy god timing. Dagfinn har flyttet til Sørkedalen, så sånn sett er han en lokal helt – men ikke av den typen vi hadde sett for oss. Har suste igang med sin sjarmerende bergensk, merkelige spasmer og utrolige poenger. Tanja og undertegnede lo oss fillete av hans beskrivelse av navlestrengklipping, men det kan muligens ha vel så mye å gjøre med våre egne minner og erfaringer, som hans humortalent. Likevel; Mannen er genial. Planen er at Tanja og hennes Kjære Mexicaner og jeg og min Ekte Mann skal få oss en dobbeldate med Dagfinn som underholdning på nyåret. Vi venter bare på at de skal åpne billettsalget… Dagfinn hadde med seg tre av sine kollegaer opp på scenen, men den eneste av de jeg hadde hørt om før (og dermed husker navnet på i dag), er Jonna Støme. De tre andre må sies å ha sine fornøyelige poenger, men oss i mellom; Det ble mest pausefyll før vi fikk Dagfinn tilbake på scenen.
Alt i alt en fantastisk avslutning på en FANTASTISK kveld.
Rett og slett; Gode venner, god musikk og god humor – ikke veldig overraskende; denne kvelden ble en braksuksess! …selv om vi befant oss i gokk 😉
(Bildet av Unni er lånt fra unniwilhelmsen.com)