Så da får vi fylle tiden med annet moro – f.eks. besøk av kjære Tiriltoppen (og søster Marianne, da …hun henger liksom bare med). Lite kan måle seg med at Tiril starter jakten på ting hun vil ha tak i på gulvet, ved sin fabelaktige rulleteknikk. Målet er ofte DVD-samlingen vår, og der får hun lov til å leke fritt. Hun har selvfølgelig gjengjeldt tilliten med å ta tak i de viktigste filmene først; På dette bildet er det en Prince-konsert. Det er jenta til tante det…. 🙂
Onkel Glenn er mer opptatt av å lære henne en ting eller to om dataens underverker. Skulle tro hun plukket opp noe fra den kanten fra sin datanerdmor, men Glenn er ikke trygg på det visst 😉 Jeg håper jo at dette medfører at Tiril snarlig starter sin egen blogg, siden mor & far er så utrolig trege på den fronten, men vi får vel gi henne bittelitt tid til…
Det er sykt hvor fort tiden går, og nå sitter jaggu Tiril ved bordet sammen med oss når vi spiser middag. Hun får ikke helt samme middag som oss enda, men tante Astrid klarte selvfølgelig å lure i henne en liten pannekakebit, og vi ser av bildet til høyre hva responsen på det ble 🙂
En annen ting som vi merket, var at Tiril ikke lenger bare sitter stille og ser på …uten en lyd. Hun jabber MEGET godt med, og prøver gjerne å overgå guttas historier fra barnehagen – i alle fall i lydnivå, om ikke innholdet er helt på plass enda. Dette anser vi bare som god trening for våre øreganger, da vår egen snuppe antakelig kommer til å lage litt lyd hun også, så det er jo bare å venne seg til det. Tinitus neste? Folk mente jo at endringen med å gå fra ett barn til to, var som å gå fra null til ti – hva med når man da går fra to til tre? Tør ikke tenke på det, engang…
Comments