Ingen jentebaby her i huset …enda…

En annen ting som vi merket, var at Tiril ikke lenger bare sitter stille og ser på …uten en lyd. Hun jabber MEGET godt med, og prøver gjerne å overgå guttas historier fra barnehagen – i alle fall i lydnivå, om ikke innholdet er helt på plass enda. Dette anser vi bare som god trening for våre øreganger, da vår egen snuppe antakelig kommer til å lage litt lyd hun også, så det er jo bare å venne seg til det. Tinitus neste? Folk mente jo at endringen med å gå fra ett barn til to, var som å gå fra null til ti – hva med når man da går fra to til tre? Tør ikke tenke på det, engang…